Det ble en følelsesladet seremoni, ikke bare for Douglas og Carol, men også for redningsmannskapene som sørget for at den unge engelskmannen kom seg trygt ned.

— Balestrand er blitt en del av meg. Hver gang jeg reiser hjem til England etter å ha vært her, føler jeg at det er noe som mangler, sier Douglas Clague (56).

Fast i fjellet

Han kom til den idylliske sognebygden første gang i 1962, som turist med sine foreldre. To år senere bestemte han seg for å vende tilbake med en kamerat for å bestige Vindreken, 1200 meter over fjorden.

— Jeg var bare 17 år gammel, men hadde allerede drevet mye med klatring. Vi valgte en rute langs eggen, og var kommet veldig nær toppen etter 11-12 timer. Men da vi gikk ut på en kant for å få skikkelig utsikt, raste fjellet ut bak oss og vi ble stående fast.

De to ungguttene var tvunget til å tilbringe natten i fjellet, mens lokale folk forberedte redningsaksjon nede i bygden. En av dem var Leif Grinde, som har hentet folk ned fra fjellet flere ganger opp gjennom årene.

— Vi var ikke blide da vi hørte hvilken rute de hadde valgt. En av karene mente de burde hatt skikkelig juling. «La oss i det minste få dem ned først», sa jeg.

Da redningsmennene nådde frem hadde guttene tilbrakt nesten et døgn på fjellhyllen.

— Jeg husker jeg spurte dem hvordan natten hadde vært. «Kjølig», svarte Douglas.

Det var nok ingen overdrivelse. 17-åringen kom ned til bygden med frostskader i begge føttene. Først da skjønte han hvilken dumdristig tur de to hadde lagt ut på. Etter et kort opphold på sykehuset dro han rett til den engelske kirken i Balestrand - St. Olaf's Church - for å samle tankene og få ro.

— Siden da har denne kirken betydd veldig mye for meg. Jeg pleier å si at Balestrand er mitt åndelige hjem. Jeg klarer ikke la være å komme tilbake, sier Douglas.

Lager hardingfeler

Det har han gjort 10-12 ganger siden uhellet i 1964. Han har beholdt kontakten med sine redningsmenn, og også fått Leif Grinde på gjenvisitt hjemme i Oldham.

Der har den nylig pensjonerte arkitekten tilbrakt mye av fritiden med å lage hardingfeler. Vel 15 feler er det blitt opp gjennom årenes løp. Men spille kan han ikke. Det kan derimot konen Carol, som også er fra Manchester-området.

— Jeg har måttet lære meg det etter at jeg traff Douglas, sier hun og ler.

De to har kjent hverandre i fire år, og har funnet en felles interesse i det engelske folkemusikkmiljøet.

24 folkemusikere slo følge med brudeparet over Nordsjøen for å feire den lykkelige begivenheten.

Hvetebrødsdagene ble selvsagt feiret i Balestrand. Deretter går turen til Åndalsnes, der Carol har venner.

— Jeg håper hendene holder slik at jeg kan fortsette å lage feler. Og så håper jeg selvsagt at Carol og jeg får mange flere turer til Balestrand, sier Douglas.

Etter bryllupet har han fått enda sterkere bånd til den vakre vestlandsbygden. Men fjellene rundt er han definitivt ferdige med. Toppen av Vindreken frister ikke lenger. Og det er ikke fordi han ble truet med juling sist han var til topps.

— Jeg tror de har tilgitt meg nå, sier han lurt.

BALESTRAND I DERES HJERTER: Douglas Clague elsker Balestrand, til tross for den skremmende opplevelsen han hadde der i 1964. Onsdag giftet han seg med Carol, som også har besøkt Vestlandet flere ganger.<br/>Foto: ODDLEIV APNESETH