Da hadde avisene i fire år skrevet artikler om problemene på Flaktveit. Voksne folk ble truet og banket opp av ungdommer, og forretningene i området var plaget av innbrudd og hærverk.

Bussjåførene nektet å kjøre buss i området på kveldstid i helgene, dersom det ikke ble med politivakter i bussene.

Flaktveitgjengen ble et begrep som nådde nasjonale medier og Stortinget. Bydelen ble stadig vekk trukket frem som symbolet på en forstad med voksesmerter, noe som gikk ut over barn og unges oppvekstsmiljø.

Selve Flaktveitgjengen utgjorde neppe mer enn 15-20 stykker, men trakk til seg problemungdom fra hele Åsane.

— Det kommer store mengder gale folk her innimellom, fordi de vet at mange står her og drikker, sa «Per» til BT i 1991.

Han fortalte om innbrudd og tyverier for å få tak i alkohol og penger til hasj. Men våpen brukte de ikke.

— Ikke som jeg vet. Våpen er kødd!

Med årene hardnet miljøet til. Flere av dem som var sentrale i ungdomsmiljøet på Flaktveit tidlig på 90-tallet, gikk ut av tiåret som hardbarkede kriminelle.

Det såkalte Åsane-drapet i 2000 markerte på mange måter slutten på gjengen. To av hovedmennene ble dømt til henholdsvis 21 og 18 års fengsel for å ha bestilt og utført drapet.