Det er ikke amatører politiet sender ut i politibåten «Kjølen». Politibetjentene Morten Kronen og Frode Myklebust har begge over 10 års fartstid i polititjenesten på sjøen. Ikke bare det, begge har gått gradene som private sjøfolk fra snekke til moderne cabincruisere, med unntak av sistnevnte som sverger til seilerlivet. Så motivasjonen er høy. Det er begge enige om. Båt er selve livet, og når de i tillegg får betalt for det — så går det veldig godt an.

Kort politibåtsesong

Når politibåten kommer på sjøen, har båtfolket allerede nytt sjølivet i to måneder. De to politifolkene innrømmer at det kan være noe sent, men trøster seg med at det er nå den virkelige feriesesongen setter inn, også på sjøen.

Det er stille og idyllisk når vi tokker utover havnen på sakte fart. En og annen båt passerer og folkene om bord vinker vennlig til de to, som smiler tilbake.

— Hverdagene brukes mye til å gi båtfolket råd og vink.. Vi skal vise litt større grad av konduite på sjøen enn på land - sånn er det bare. Vi har hele tiden fokus på sikkerheten. En manglende lanterne på kvelds- og nattetid kan være fatalt. En båt i fart har ikke mulighet for å se deg, og det kan gå riktig galt, sier Kronen, som kan gi flere eksempler på uaktsomhet på sjøen.

Koselig å se politibåten

— Kjekt å se dokker på fjorden igjen, var det første båteier Magne Haugland sa da han kom oppunder politibåten like utenfor Nordnespynten.

— Det er betryggende for oss båtfolk at politiet er ute, men det er så altfor sjelden. Samfunnet burde brukt mye mer penger på overvåking på sjøen enn det som er tilfelle i dag, sier Haugland.

— I natt var det noen som forsøkte å stjele den nye båten min fra Kirkebukten, men heldigvis klarte de ikke å få start på motoren. En kraftig lås hindret at de heller ikke klarte å få med seg påhengsmotoren, forteller Haugland.

Båteieren kunne ellers fortelle om mye råkjøring med stor fart på Byfjorden, og han var bekymret for den store økningen av fartsbåter med store motorer og altfor ungt mannskap. Haugland tok farvel med politimennene ved å tipse dem om å ta en titt innom Kirkebukten når de hadde tid. Det lovet de å gjøre.

— Det er alltid en hyggelig tone i dialogen med båtfolket, og denne båtføreren er egentlig et godt eksempel, smiler Kronen.

Mange båttyverier

— Historier som denne hører vi dessverre altfor ofte, sier Morten Kronen.

Stadig flere utsettes for tyverier. Bare noen få er så heldige som Haugland.

Men folk kan gjøre mye for å sikre båtene sine, mener Kronen. Om bord har de liste over stjålne båter, og det hender at de finner igjen tyvegods.

— En gang ble en båttyv tatt på fersken. Han prøvde å stikke av fra politifolkene. Vinden var sterk, og det bar i vei nordover Byfjorden. Det var kaldt og båttyven var i åpen båt. Etter hvert ble det for tøft. Høy sjø og kulde førte til at han ga opp og overga seg. Da var det godt å komme om bord i en varm og god politibåt, flirer de to.

Det går helst bra

Mest overrasket er politimennene over at det går så bra på sjøen. Flere ganger har de måttet slukke levende lys som har brent etter at båteieren er gått til køys for natten.

— Med parafinbrennere, gass og bensintanker om bord, er det utrolig at det går bra. Kronen tror det skyldes at en altoverveiende del av båtfolket er ansvarlige mennesker, som tar vare på tingene sine og som setter sikkerheten i høysetet. Båtene er ofte dyre investeringer, som de tar vare på.

Stort distrikt

Det er et stort distrikt de har ansvaret for. Fra Solund i nord til Hardangerfjorden i sør og Øygarden/Sotra i vest.

— Det er klart vi må foreta prioriteringer. Vi kan ikke være over alt, sier Kronen, som har vanskelig for å skjule en liten fortvilelse:

— Men vi prøver å få gjort det beste ut av de ressursene vi er gitt.