— Jeg har ikke ord! Det er helt ufattelig. Endelig kan jeg reise hjem og se folk i øynene som en renvasket mann.

49-åringen fra Bergen kan nesten ikke forstå at det er sant. Han står midt på gulvet i rettssal 206 i Trondheim tinghus og jubler med hendene hevet over hodet. Ansiktet stråler i en blanding av lykke og vantro. Innimellom prøver han å sende gledesmeldinger til venner og familie. Etter rådslaging i tre uendelig lange timer svarte juryen i Frostating lagmannsrett svarte nei på skyldspørsmålet og Svein Landros beinharde kamp for å bli frikjent var over.

— Tenk at forskjellen mellom et ja og et nei kan være så stor. For meg er det som å være i himmel eller helvete. Dette er den aller beste dagen i hele mitt liv, sier han og ler mot sin forsvarer Erling Olav Lyngtveit.

For bare en time siden lå han på en benk i tinghusfoajeen med hodet i hendene, syk av nervøsitet og angst mens han ventet på kjennelsen. Nå er det over. Etter 13 år har Svein Landro har fått livet tilbake.

Grusomt i fengselet

Det var høsten 1991 at marerittet begynte. Helt uten forvarsel får han en telefon fra politiet som ber han komme inn til avhør. 49-åringen aner ikke hva det dreier seg om. Først inne på politistasjonen får han vite at han er mistenkt for seksuelle overgrep mot sin sønn og sin niese. I mai året etter blir Svein Landro dømt til fengsel i ett år og to måneder.

— Jeg tror ingen kan sette seg inn i hva det vil si å være uskyldig dømt. Det har vært helt ubeskrivelig vondt, sier han.

Landro sitter fengslet i ni måneder. Etter råd fra en politibetjent forteller han ingen om hva han er dømt for. 49-åringen sier i stedet at han sitter inne for vinningsforbrytelser.

— Grusomt. Det var det det var. Vi ble låst ut og inn som om vi var hunder. I begynnelsen måtte jeg dele rom med en som røykte som en skorstein og tisset i vasken, forteller han.

Ingen bitterhet

Svein har aldri gitt opp håpet om å bli frikjent. To ganger prøvde han å få saken sin gjenopptatt uten å lykkes. Først da Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble opprettet nådde han frem. Ventetiden var over.

— Jeg tror ikke jeg hadde orket å leve hvis jeg ikke hadde hatt håp om å bli renvasket, sier Svein Landro.

— Er du bitter etter alle disse årene?

— Nei, i dag er jeg bare glad. Jeg kjenner ingen bitterhet til noen. Hvordan det blir i fremtiden vet jeg jo ikke, men akkurat nå har jeg ingen slike følelser. Det er som om jeg har puttet alt sammen i en søppelsjakt og kvittet meg med det, sier 49-åringen som ikke klarer å slutte å smile.

Han har ikke hatt kontakt med sønnen sin siden dommen falt i 1992. 22-åringen husker ikke overgrepene faren skal ha begått, men under sin vitneforklaring i Trondheim holdt sønnen fast ved at han var misbrukt. Nå håper faren likevel at frifinnelsen kan føre dem sammen igjen.

— Mitt høyeste ønske er at vi kan få kontakt. Jeg har ingen vonde følelser for ham, sier Svein Landro.

I går dro 49-åringen hjem til Bergen for å feire seieren med familie og venner. Egentlig har han flyskrekk og hadde tenkt å ta bussen, men det ble luftveien likevel.

— I dag klarer jeg alt, sier han.

FRIKJENT: Svein Landro fra Bergen ble i 1992 dømt for incest mot sin sønn og sin niese. I går ble han frikjent på alle punkter.<p/>FOTO: GEIR OTTO JOHANSEN