• It's so cold! utbrøt han til adoptivforeldrene Erling og Wilma.

I ankomsthallen på Flesland står Erling Nesse og venter spent på sin kone og adoptivsønn. Når Dean Rich (9) endelig kommer ut døren slipper faren posen han holder i hånden og knipser bilder med mobilkameraet mens sønnen løper mot ham. Endelig møtes de i en god og lang klem.

— Jeg har savnet daddy veldig mye, sier Dean på engelsk.

Etter ni år kunne Wilma og Erling Nesse endelig ønske den filippinske adoptivsønnen Dean Rich velkommen til Norge. Torsdag landet han og moren Wilma på Flesland. Hun har vært en måned med ham i Filippinene, mens faren har vært hjemme på gården i Gulen.

— Jeg har vært hjemme for slåtten, og for å pusse opp rommet hans til hjemkomsten. Jeg har lagt nytt gulv og malt, sier Nesse.

En ny hverdag

Det har vært en lang vei å gå for å få adoptivsønnen hjem til gården i Gulen. BT har tidligere fortalt familiens historie, om hvordan det har tatt lang tid å få adopsjonen ble godkjent av norske myndigheter. Nesse spøker med at det har vært et ti år langt svangerskap.

— Han har aldri kjent noen andre enn oss som «mommy» og «daddy», og har aldri hatt noen kontakt med den biologiske familien, sier Nesse.

— Jeg er så lettet, endelig har vi fått Dean hjem, sier moren Wilma.

Dean har aldri vært i Norge før, men faren tror at det kommer til å gå veldig bra. I helgen har han tenkt å vise sønnen rundt på gården og kjøre litt traktor.

— Nå sier han at han gleder seg til å være på gården med meg og gjøre litt «manneting». Jeg tror han kommer til å trives veldig godt i Norge, sier Nesse fornøyd.

Han synes det blir godt å endelig være en samlet familie. De har vært mye fra hverandre de siste årene, da konen har vært mye i Filippinene med sønnen.

— Det blir kjempegreier å få familien samlet på ett sted. Vi har vært gjennom mye. Nå blir det en helt ny hverdag, sier Nesse.

Kaldt i Norge

Når familien kommer ut fra flyplassen begynner Dean å fryse. Faren har med en stor og varm jakke som han kan pakke seg inn i.

— It's so cold!

Dean er kledd i shorts og sandaler. Han gnir seg på leggene og tripper opp og ned.

— Jeg er så kald på føttene, dette er jo kaldere enn air condition, sier han på filippinsk, mens moren oversetter.

Han er ellers i godt humør, og hele familien er bare store smil.

— Nå skal vi rett hjem til Gulen for å lage middag, han er så sulten, sier moren.

Tror skolen blir annerledes

— Den største overgangen for Dean vil nok være forskjellen mellom filippinsk og norsk skole, tror faren.

Fra å være i en stor klasse i fødelandet vil Dean nå begynne i en klasse med fem elever. En av nabojentene kommer til å gå i samme klasse, og det vil også være en jente i klassen som er halvt filippinsk, som Dean har møtt i Filippinene. Dessuten var skoledagene mye lengre der, fra åtte til fem hver dag.

Nesse forteller at han har vært og meldt sønnen inn på skolen. Da rektoren spurte hvilket språk Dean snakket spøkte Nesse med ham og fortalte at han bare snakker filippinsk.

— Men han snakker jo selvfølgelig engelsk. Jeg tror også at det vil gå fort for ham å lære norsk, han tar ting veldig kjapt, sier han.

De vil prøve å lære sønnen en del norske ord og uttrykk før han begynner på skolen.