Hvor alle disse nye Nesttun-beboerne skal komme fra, er det ingen som vet i dag. Ikke engang de store grunneierne på Nesttun, Rune Birkeland og Jens Petter Teigland. Men gjennom sine selskaper, Zurhaar & Rubb og Teigland Eiendom, gjør de seg klare til å bygge 380 boliger i fjellveggen som reiser seg klin inntil sentrumsbebyggelsen på østsiden.

— Finansieringen har vi under kontroll, sier Rune Birkeland, som ikke blunker engang når han nevner at minst 600 millioner kroner må investeres på hans grunn for å realisere planene. Og da er mye mer enn boliger regnet med. 14.000 m2 næringsarealer skal Zurhaar & Rubb bygge ut, mens Teigland Eiendom skal oppføre 1.200 m2 til næringsformål.

Nesttun er en by

En avgjørende forutsetning for å få dette til, er anlegg av parkeringsplasser inne i fjellet bak boligkompleksene. Til sammen 1880 parkeringsplasser kan nye Nesttun sentrum tilby.

Planen for nye Nesttun sentrum foreligger nå som modell. Sentrale i utformingen av planene har vært sivilarkitekt Stig Eide for Teigland Eiendom og Bjerk og Bjørge Arkitekter for Zurhaar & Rubb. Med Nesttun Sentrum og direktør Einar Kongsbakk som koordinator, har det vært samarbeidet med planavdelingen i Bergen kommune, som har stilt en del klare krav.

— De gjorde det klart for oss at Nesttun defineres som en by. Av den grunn sa de nei til terrassert utforming av boligkomplekset i fjellveggen. De ville ha vertikale fasader og boliger helt ned til gateplan og en gjennomgående vei oppe i fjellsiden. Dette har vi godtatt, sier Einar Kongsbakk til Bergens Tidende.

En varm potet

Det betyr ikke at alle problemer og mulige konflikter nå er ryddet av veien. Den varmeste poteten er antakelig spinnerbygningen til den tidligere ullvarefabrikken; den gule og svært nedslitte trebygningen som står like sør for Vinmonopolet. Rune Birkeland levner ingen tvil om at han ønsker ullvarefabrikken fjernet. I stedet ønsker han å gi området en parklignende utforming og legge til rette for bademuligheter i Nesttunelven, som flyter nede i bunnen.

At det vil skje, kan ikke utelukkes, men byråd for miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen, vil ikke finne seg i at bygningen rives og havner på fyllingen.

— Byantikvaren mener at ullvarefabrikken må få stå der den står og restaureres. Jeg for min del kan også tenke meg et annet alternativ; nemlig at bygningen demonteres og bygges opp igjen på et egnet sted, gjerne i en kulturhistorisk sammenheng som har med vår tradisjonsrike tekstilindustri å gjøre, sier Iversen. Hun ser gjerne for seg at grunneieren tar på seg en økonomisk forpliktelse for hva som skal skje med ullvarefabrikken mot at arealet blir frigitt.

Gågaten åpnes

Lisbeth Iversen har for øvrig tro på at planen for Nesttun sentrum vil bli godkjent i de politiske fora i løpet av neste år, slik at utbyggingen kan komme i gang senest i 2005. Går alt etter planen, vil de omtrent 1000 nye innbyggerne da være på plass til bybanen kommer sigende første gang frem mot Nesttun sentrum, formodentlig om nøyaktig fire år fra nå.

Fremleggelsen av planene for Nesttun sentrum faller sammen med at Østre Nesttunveg stenges for godt for biltrafikk fra lørdag middag 29. november. Da åpnes nemlig Nesttunvegen for trafikk etter en anleggsperiode på ca. ett år. Nesttunvegen er blitt opprustet og utstyrt for såkalt miljøprioritert gjennomkjøring, og skal fra nå av ta trafikk i begge retninger.

— Vi vil nokså snart starte arbeidet med opparbeidelse og forskjønning av Østre Nesttunveg og torget. Om et par års tid håper vi å kunne presentere en fint og attraktivt forgjengerområde som vi håper skal bli den sentrale på Nesttun. Dette har vi understreket ved at vi også har plassert holdeplassen for bybanen ved torget, sier Einar Kongsbakk i Nesttun Sentrum til Bergens Tidende.