Den ukjente bullske bue ble andektig vist oss i Grieghallens styrerom — som det definitivt ikke er noe andaktspreg over for tiden. Det er inntatt av den tyske buemaker Daniel Schmidt og den israelske fiolinmaker Amnon Weinstein som har sin årlige «overhaling» av Harmoni-musikernes instrumenter. Styrerommet er med andre ord et verksted.

I familiens eie

Der, blant buer og strykeinstrumenter i ymse variasjoner, tar Daniel Schmidt frem en lang bue.

Han sier ikke at «Dette er Ole Bulls bue!» - han sier forsiktig at dette er den eneste buen man vet om som kan forbindes med Ole Bull. Den finnes da også fortsatt i familiens eie via Ole Bulls bror Jens.

Schmidt er ingen hvem som helst i denne sammenheng. Han er visepresident i det tyske lauget for fiolinbyggere og buemakere, og også sakkyndig mekler i tvistesaker. En av verdens dyktigste buemakere, med andre ord.

Bøyet over åpen flamme

— Det er et vidunder at han har klart å sette denne buen i stand, hvisker «Harmonien» s solocellist Sebastian Dörfler som fant frem til klenodiet og er bindeleddet mellom bue og buemaker.

Selv en absolutt ukyndig skjønner at det er et lite under etter hvert som Schmidt forteller. Han fikk med seg buen til hjembyen Dresden, og vi skjønner nesten ikke at en så slank og elegant sak kan inneholde så mange deler som kan gå i stykker. Men det kan den, og mange deler var gått i stykker. Noen har endatil forsøkt å bøye buen over åpen flamme, forteller Schmidt som peker og forklarer om buer generelt og denne spesielt.

«Søkte det perfekte»

Det er en meget uvanlig bue. Den er 75,7 cm mot 72,5/73 cm for vanlige fiolinbuer og også litt tyngre: 63,2 gram. Schmidt konsulterte andre eksperter og mener buen er et tidlig arbeid fra en meget kjent fransk buemaker - «og den har vært spilt meget med. Av en mann som stadig søkte det perfekte, stadig ønsket å bedre klangen.»

— Den er en del av familiearven, en del av Bergens, og også Norges kulturarv, sier Daniel Schmidt ærbødig. Mannen som har gitt Bulls bue nytt liv.

Smittsom entusiasme

Amnon Weinstein har sitt eget Ole Bull-prosjekt. En uferdig fiolin ligger på bordet - den er fra Lysøen, og den vil Weinstein nå bygge ferdig. Han er sikker på at fiolinen er laget i Kristiania etter Ole Bulls meget presise anvisninger - eller kanskje av ham selv, for man vet at Bull bygget i hvert fall én fiolin.

— Se her, sier han og peker ut detaljer vi knapt kan se, men som forteller ham meget.

Hemmelighetsfull griper han en boks som har sett sine beste dager, også den fra Lysøen, full av løse «broer», de som støtter fiolinstrengene. Ole Bull foretrakk litt flate broer, for da er det lettere å spille på alle strengene samtidig, forklarer Weinstein.

Om vi er aldri så ukyndige - den faglige entusiasmen fatter vi. Den er dessuten smittsom.