Bergens Tidende har de siste dagene skrevet om at NST har gitt advokatoppdrag til styreleder Ole Lunds advokatfirma BA-HR. I fjor fakturerte BA-HR 4,7 millioner kroner for oppdrag utført for NST.

I fjor fikk også daværende styremedlem Carl Hirsch utbetalt 300.000 kroner for konsulentoppdrag utført i Sverige. NST gikk med over 72 millioner kroner i underskudd i fjor.

Nå viser det seg at også et tredje styremedlem har fått betydelige oppdrag for NST.

— Ikke hemmelig

— Jeg har en avtale med NST. Jeg er konsulent, og selger mine tjenester, sier Jens Eide.

— Kan du bekrefte at avtalen er på inntil 150.000 kroner i måneden?

— Ja. Det er ikke noe hemmelig, det.

— Hvilke tjenester har du utført?

— Jeg har drevet de 15 siste år med telekommunikasjon i Skandinavia. Og jeg har jobbet med de fleste store telekombedrifter i Skandinavia, sier han.

Han forteller at det er hans selskap som fakturerer NST. Oppdraget avsluttes i september. Da har det vart i seks måneder, og han kan ha tjent opptil 900.000 kroner på oppdraget.

— Hva har selskapet ditt beregnet i timelønn?

— Det varierer med hva slags type oppdrag det er.

For ordinære oppdrag kan lønnen variere fra 1000 til 2500 kroner timen. Men vi dividerer ikke oppgavene på timer. Noen ganger sitter vi kanskje igjen med 300 kroner timen, sier han.

Han anslår at timelønnen fra NST er «midt på treet». «Kontrollfunksjon»

Alexander Cappelen, leder for Handelshøyskolens senter for etikk og økonomi, synes det er problematisk at styremedlemmer blir engasjert til å utføre konsulentoppdrag for selskapet.

— For at systemet skal fungere, er det viktig at rollene er atskilt. Styremedlemmene skal ha en kontrollfunksjon. Hvis de blir engasjert av selskapet til å gjøre andre oppdrag, blir det samrøre, sier han. Han uttaler seg om problemene med at styremedlemmer gir hverandre lukrative oppdrag generelt, ikke spesielt om det som har skjedd i NST.

— Motivet for å sitte i styret må ikke være at man skal få oppdrag, sier Cappelen.

Han trekker en parallell til konkursskandalene som har vært i USA i år. De har blant annet ført til at det er kommet søkelys på samrøren som oppstår når revisjonsselskap får konsulentoppdrag fra selskapene de skal revidere. For eksempel godkjente revisjonsselskapet Andersen regnskapene til Enron tross grove feil. Enron ga lukrative konsulentoppdrag til Andersen, og var en av Andersens viktigste kunder.