— I perioder tenkte jeg at dette gidder jeg ikke. Det var ikke kulden og sulten. Men da kjente jeg at jeg virkelig savnet familie og venner, sier Clausen.

Han står ved grusveien og vinker. I beige og grønt, med kortklipt hår, ligner han ikke mye på navnet han har gitt seg selv. Riktignok er det en løvetann som henger i snoren rundt halsen. Han dro den selv ut av løvemunnen. Men skittrandene under neglene kunne like gjerne ha kommet fra luking i et blomsterbed, og den solbrune huden ser både ren og sunn ut.

En vill mann ville ingen andre ha kalt ham. I beste fall en lett rufsete mann.

Minus 25 kilo

Det er et år siden Kristoffer Clausen startet En Vill Mann-prosjektet sitt. I ett år har han levd under åpen himmel, og kun spist det han har funnet i naturen. Nå skal han ned fra fjellet og møte mediesirkuset. Det skal det bli både bok og TV av opplevelsene hans.

Under julisolen ser ikke en tilværelse blant myk lyng og idylliske fiskevann særlig tøff ut. Netter på reinsdyrskinn, omringet av rette furustammer og med stjernehimmelen som tak, kan virke forlokkende selv på hardbarkede byboere. Men da gradene stabiliserte seg på minus 20 i vinter, lurte Clausen på hva han drev med.

Året på fjellet rundt Frønningen ved Sognefjorden har satt sine spor på 34-åringen. De 25 kiloene han sikret seg ved hjelp av brød og pasta før han dro, er borte for lenge siden.

— Hadde jeg startet på normalvekt tror jeg ikke at dette hadde gått. Men jeg tror ikke det er usunt å være sulten. Det er mye verre å overspise, sier han.

Klikk på «fullskjerm» for å få større visningsbilde.

Helsekur

Dietten har vært relativt monoton. Fisk og kjøtt til alle måltider, og et friskt skudd eller noen bær i ny og ne for å sikre vitamininntaket. Steinaldermaten har gjort at det medbrakte dopapiret bare måtte frem en gang eller to i uken. Men rufsemannen har ikke vært syk en eneste gang i løpet av året.

— Når jeg har snakket på telefon med dem hjemme synes jeg at de har vært forkjølet hele tiden, sier han.

Under svineinfluensafrykten i høst spurte en av nabogårdene om han ville vaksineres sammen med dem. Det takket han nei til. Hvem skulle smitte ham?

  • Det er flere som har tullet om at hvis alle hadde blitt syke og dødd av svineinfluensaen, så hadde jeg vært den eneste som var igjen, gliser han.

For selv om han har opprettholdt sporadisk kontakt med omverden via mobiltelefon, er det ingen tvil om at tilværelsen har vært ganske isolert. Bortsett fra hunden Frøya, har han ikke hatt noe selskap.

  • Jeg har kjedet meg ganske mye, sier han.

Mye tid er tilbrakt med ryggen mot en trestamme.

  • Det er en sunn livsstil, uten noe stress og mas. Hjemme ville jeg nok ha blitt stresset bare av å sitte sånn, ler han.

Technoparty

Clausen er født inn i en familie av leger og sykepleiere. De lurte lenge på hva det skulle bli av unggutten som leste Helge Ingstads «Pelsjegerliv» med skinnende øyne, men som senere livnærte seg som danser på technopartys.

  • Det er noe med det frie livet, hvor man gjør hva man vil, som fascinerer noen av oss. Det handler kanskje om det å ha eventyreren i blodet, sier han.

Selv om dette året har vært noe av det mest ekstreme Clausen har gjort, er han vant til lange dager i skogen. Jaktfilmeren pleier å ha rundt 200 dager utendørs i året. Likevel mener han at det er langt stykke til villmarkslegenden Lars Monsen.

  • Jeg føler meg litt pysete i forhold til ham. Jeg tror ikke at jeg hadde klart det han har gjort, sier han.

Han sier det er ensomheten som ville tatt knekken på ham. Ikke livet under åpen himmel. Det tar nemlig ikke lang tid før han skal ut igjen.

  • Det er jo bare en uke til jaktsesongen! Etter en uke hjemme, blir jeg stort sett borte frem til jul, sier han.

Les mer på Clausens blogg.

Hva synes du om den ville mannen? Del med våre lesere.