— Politikere kan ikke skjule seg bak et system eller parti. Hver eneste politiker må hele tiden tenke; kan jeg leve med denne avgjørelsen, har jeg tatt ansvar, sier Lisbeth Iversen (KrF).

Hun kunne ikke leve med å avvise kravet om erstatning fra Morgensolkvinnene, slik byrådet anbefalte for vel ett år siden.

Smertefullt farvel

Mot alle odds opplevde hun at holdningen i eget parti snudde.

For Bjørn Tefre ble Morgensolsaken dråpen som fikk han til å ta farvel med partiet, som har vært halve livet for ham siden 70-tallet.

— Arbeiderpartiet skuffet de aller svakeste av de svake, de som sosialdemokratiet skulle ivareta. Det er veldig tragisk å måtte innse det, sier Tefre.

Han tror ikke partiet, slik det i dag er, kan makte å ta omsorgen og ansvaret for de svakeste i samfunnet.

— Kulturen i Arbeiderpartiet er syk. Det er Morgensolsaken et eksempel på, sier Tefre.

Det hjelper ham ikke at byrådslederen har snudd og lover billighetserstatning til dem som har vært utsatt for omsorgssvikt.

— Dessverre tror jeg Arbeiderpartiet vil gå på enda flere skjær i denne saken. Det blir slik i et parti der politikken dreier seg om makt og innflytelse, sier Tefre pessimistisk.

Måtte skuffe noen

Lisbeth Iversen kunne ikke gå på akkord med seg selv. Hun trakk seg som nestleder i helse- og sosialkomiteen i bystyret, da Morgensolsaken kom opp. Byrådet ville avvise kravet om erstatning fordi saken var foreldet.

— Morgensolsaken er en sak der politikere bli satt på prøve. For meg ble det umulig å kompromisse på egen integritet. Jeg skjønte jeg ville skuffe noen med min avgjørelse, men jeg kunne ikke skuffe de som tålte det minst, sier Iversen, som ble medlem av bystyret for to og et halvt år siden.

En stund var hun sikker på at karrieren i politikken var over for henne, før den helt hadde begynt. Nå er hun mer optimistisk.

Råtten grasrot

— Det har vist seg at det var rom for uenighet og tvil i KrF. Partiene burde fremelske en kultur med stor takhøyde. Ofte er det et problem for ferske politikere at de enten ikke stiller spørsmål ved avgjørelsene som blir tatt, eller at de er kritiske hele tiden. Jeg vil verken være en evig kverulant eller en nyttig idiot. Når du blir lyttet til, er du også villig til å lytte til andre, det er da det blir bevegelse, sier Lisbeth Iversen.

Veteranen Bjørn Tefre har mistet illusjonen.

— Jeg orket ikke å være med i et parti som er så lite åpent for nye ideer. Flere burde gjøre som meg å melde seg ut. Jeg tror det er den eneste løsningen for et parti som er så sykt som Arbeiderpartiet. Og det er ikke ledelsen det er noe i veien med, men grasrota og kulturen som har fått utvikle seg. Skal Arbeiderpartiet friskne til igjen trengs det en veldig utlufting. Men skal luften få slippe inn, må noen ut, sier Tefre.

Må ta ansvar

Begge er opptatt av at de som politikere har et selvstendig ansvar i de sakene der de er med på å utøve makt.

— Som vanlig medlem av et parti godtar du veldig mye. Men når politikken går på de indre verdier løs, da må de på bakerste benk reise seg, sier Tefre. Han har reist seg og gått.

Lisbeth Iversen har stor tro på fritidspolitikeren, hvis bare han eller hun våger å heve stemmen.

— Det oppstår lett en avstand til de du representerer når du sitter inne på et kontor og ikke er ute blant folk. Vi som ikke har politikk som levebrød har et ansvar for å minske denne avstanden. Hver og en av oss i bystyret er ansvarlige. Hvis flere tar ansvaret alvorlig og sier ifra, tror jeg også andre blir modigere, sier Iversen.

De to politikerne er ikke i tvil om at Morgensolsaken har vekket det politiske miljø. Nå håper de inderlig det ikke sovner hen igjen.

BARNEHJEMSSAK BLE VENDEPUNKT: For de to politikerne Lisbeth Iversen (KrF) og Bjørn Tefre (Ap) ble Morgensolsaken et vendepunkt. Begge talte sitt eget parti midt imot.
FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN