— Nei, slike gnier-kunder som ikke tåler å dele litt, kan jeg godt klare meg uten.

Kunden overhører kommentaren og studerer det imponerende salgsbordet vårt videre. Har nok skjønt at dette er et storsenter av det eksklusive slaget.

Han kjøper til slutt en kurv moreller med en banan oppi. En type fersk-frukt-coctail som er helt ny for folket her inne i fjorden.

— Du kan få andre blandinger også. Jordbær og pære, banan og jordbær, jordbær, moreller, banan og pære i samme kruven. Eller bare banan. Også den er norsk.

Jeg snakker visst for døve ører. Gubben har for lengst betalt og er på vei inn i bilen.

Bjørn er tydelige fornøyd og nærmest oppspilt over det flotte storsenteret vi har rigget opp foran bensinstasjonen i Kinsarvik.

— Ka med nattåpent?

— Me mangla berre eit digert reinsdyr no på å vera Lappcamp, mener han.

— Steinar Almeland og sønnen Espen stanser opp og vil vite hva vi har i de brune små krukkene.

- Klora hol i lommena

— Potensmiddel. Men selte nett ei krukka te' ein som gjekk førbi her på krykkje, lyger Bjørn.

— Te kvelden e' nok krykkjene kasta. Og du ska' berre sjå at han kjem igjen og vil ha ei mugga te' kånå og.

Almeland lar seg overbevise og blar opp en femtilapp.

— No må'kje du smaka før du kjem heim. Før då kjem du berre te' å klora hol i lommena, formaner Bjørn.

En dame kjøper sjampo og to fiskesluker. Sikkert greit å ha på fisketur med fett hår.

En annen studerer boksen med svenske makker til fiskeagn. De viser seg å være døde.

— Ja, ja fisken slipper i hvertfall å få levende makk i magen. Makk er noe hersens dritt å gå på. Det er selgeren i meg som prøver seg.

- Ikke smil likevel

Øivnind kommer rennende og vil gjerne ha et bilde av den makkinteresserte og ber ham smile pent.

Noen ubegripelig pussige tenner kommer til syne.

— Nei forresten. Du trenger ikke smile likevel, sier Øivind.

Salget nå går så strålende at Øivind blir en smule bekymret.

— Vi selger så mye at salgsbordet taper seg, hevder han.

Bærene vi selger, fikk vi plukket gratis inne på østsiden av Sørfjorden tidligere på dagen.

Bjørn var så dristig at han garanterte å skru opp fruktbondens bærsalg fra veikanten, om vi bare fikk forsynt oss litt.

Tvangssalg

Og joda. Ferdig med plukkingen trekker Bjørn fergebillettøruniformen på seg. Klesdrakten som bare oser av autoritet.

Deretter går han ut i veien, stanser bilene og dirigerer dem inn for bærsalg.

— Men jeg hadde ikke tenkt på moreller...prøver den første bilisten forsiktig.

— Da sku' du ha tenkt på før du stoppa. Men si'a du no står her, ska' du få eit tilbud på ei korg moreller for 80 kroner.

— 80 KRONER????

— Ja og eg har ikkje pænga å gje igjen, so då ryk nok ein hondralapp.

Gubben kjøper verdens dyreste moreller og Bjørn er fornøyd.

Tvangssalg gir resultater.

Etter det vellykkede salget i Kinsarvik til langt på natt, var jeg en stund fristet til å bruke noe av inntektene til rett og slett betale oss over med fergen til Kvanndal - som bortimot normale passasjerer.

Men en slik ødsling med penger, nekter Bjørn å være med på.

En helt vanlig formiddag

Klokken 10 om formiddagen bærer det opp til kapteinen som forlanger fullt show i salongen for å ha gratispassasjerer om bord.

— Han ska' få da so' han ve'.

Sjokkerte tyske turister får se to hemningsløse karer med gitarer stå på bordene i fergesalongen og gryle som om alternativet deres var å svømme over fjorden.

— Was ist das?

Troll og vikinger har de sett i souvenirbutikkene, men levende kryssninger av disse, på en tilsynelatende vanlig ferge, en ganske normal formiddag, er noe helt nytt.

UFO??: Ætte ein lang dag neddopa på overmodna sjølvplukka moreller fekk vi uventa besøk frå verdensrommet. Da viste seg at romvesenet opprinneleg var frå Kinsarvik. Marsboeren oppi heter Kjell Ove Aanensen og han prøver faktisk å selge ufoen. <p/>
ENDELE' EIT POTENSMIDDEL SO' VIRKA: - So han sa brudgommen. Da du ikkje klara i kveld, får stå te' i mårå. Steinar Almeland tar sjansen på å svi av en femtilapp for å se om vidundermiddelet virker. Sønnen Espen er nok mer tvilende. <p/>
SEI AAAAA: Sjølplukking e' skumla greie før svoltne kara på tur. Da sku' straffa seg. Ættepå va' da sjølplukking på kvart einaste herretoalett langs veien.<p/>Foto: Øivind Christinsen
MORGENSTEMNING: - Syns du songjen e' for heisen, kan me ta ein annen. Underhaldast skal du enten du vil elle' ikkje. Klokken er 10.00 om formiddagen. Vi er i fergesalongen på vei fra Kinsarvik til Kvandal. ØIVIND CHRISTENSEN (foto)