Det siste året har journalist Siv Sæveraas brukt til å bore seg dypere og dypere ned i et bergensk berg av boss, med griseri som stammer fra slutten av 1800-tallet.

I historiehaugen fant hun mye illeluktende avfall, og en hel del upolerte skatter. Nå er bosstrålingen blitt til boken «Fra boss til bruk», som lanseres i neste uke.

— Enkelte ganger har jeg blitt skikkelig kvalm av det jeg har lest og funnet ut. Men det er boss boken handler om, og da kan det ikke lukte jordbær, sier Siv, glad for muligheten til å formidle en viktig del av bergenshistorien. For fortellingen om boss rommer også fortellingen om bosserne, nede til minste lort.

«Glemske» bossmenn

Boken er en gjennomgang av BIRs historie gjennom 125 år, men Siv forsikrer at ikke den er blitt noe vanlig, tørt historiebind.

— Jeg har prøvd å få frem menneskene i historien, å finne ut hvordan det var å være nattmann eller å jobbe på pudretfabrikken der kloakken ble omdannet til gjødsel, forklarer hun.

Arbeiderne fikk for eksempel ikke hansker før i 1937, og sjøstøvler enda senere, til tross for at mer grisete arbeid knapt fantes.

Men å kvitte seg med avfallet er tvingende nødvendig for alle og enhver. Dermed har de som tok seg av det også fått en ikke helt liten smule makt med jobben, selv om yrket historisk har hatt lav status.

— I gamle dager var det viktig å holde seg inne med bossmannen. Han var kjent for å være både sjarmerende og hjelpsom, men kunne også være en luring. Under krigen hendte det rett som det var at kaggetømmerne «glemte» nazistenes kagger, sier Siv.

Motbydelig utvikling

Gjenvinnings- og gjenbrukstanken har vært til stede helt fra begynnelsen til renovasjonsvesenet i Bergen, da kloakk ble omgjort til gjødsel. Men det er først de siste femti årene at den totale bossmengden har fått helt nye og enorme dimensjoner.

Gjennom arbeidet med boken, er Siv blitt mer bevisst på sin egen rolle som forurenser. Kildesorteringen foregår med større nøyaktighet enn før, og en kompostbinge er bestilt. Og mobilen, den funker fremdeles etter hele fire år.

— Tidligere brukte folk ting opp. I dag er det stadig nye fliser på badet og ny plasmatv selv om det vanlige fjernsynet er helt i orden. Jo mer penger folk har mellom hendene, jo mer forbruker de. Jeg synder jo jeg også, men har lovet meg selv å bli bedre på å skrike ut, forteller hun.

Siv er utdannet i USA, og krysser fingrene for at all emballasjen fra Juniaten ikke skal få innpass i norske bosspann.

— Foreløpig dilter vi etter dem og blir et hamburgerland vi også. Jeg skulle ønske vi kunne bremse utviklingen og gå vår egen vei, sukker hun.

En verden uten take away-kaffekopper og engangspakninger med ketchup hadde vært et steg i riktig retning, synes hun.

— Samtidig har jeg fått veldig respekt for den jobben renovatørene gjør. Uten dem hadde vi hatt det ganske motbydelig, med boss og kloakk i gatene. Det hender jeg tenker «å, så deilig at vi lever i 2006,» sier hun.