Det er en av de få dagene i sommer med solskinn, og godt over hundre spanjoler står på fergekaien i Gudvangen og skuer ut over el fjordo der M/F Fanaraaken kommer glidende inn.

— Jeg trodde jeg skulle til Nordpolen da jeg kjøpte billett til Norge. Men dette er behagelig, sier José Morente Mesa.

Han står i bare skjorteermene, og gliser. Mesa er på busstur i Norge. Han sover hver natt på hotell, spiser alle sine måltider ute, og er en del av det reiselivet i Norge betegner som «et eventyr».

«En frekk, liten tanke»

Fergen tøffer utover Nærøyfjorden. På dekk er det ikke nok ledige seter, alle vil se verdensarven seile forbi fra orkesterplass. Impresionante! Que bueno! En dame serverer potetskruer til en måkeflokk som følger båten. Maria Jesus Briso går rundt og smiler, selv om hun har sett dette før. Mange ganger før. Hun er guide i Norge på fjerde sommeren, og har fått mer og mer å gjøre de siste årene. På ti år har antallet turister fra Spania til Norge mer enn doblet seg.

— Det har vært et eventyr. Å få spanske turister til Norge var bare en frekk liten tanke på 1990-tallet. Nå er det flere spanjoler på Vestlandet i juli enn det er vestlendinger i Spania, sier Terje Devold, direktør i Fjord Norge.

Ifølge Devold er velstandsøkningen i Spania en av hovedårsakene til turistflommen. Det, og den norske sommeren.

— De stikker av fra varmen, sier han.

På dekk står Isabel Pardo Sanchez. Hun ser en fjord for første gang. Hva hun forbinder med Norge? Laks. Og Eva Sannum, som var sammen med prins Felipe av Spania.

— Eva Sannum var pen. Meget pen. Men folket likte henne ikke.

— Hvorfor ikke?

— Hun hadde jo vært modell, og levd litt... utsvevende. Men hun var muy guapa - meget pen, sier Sanchez.

En veldig japansk pause

Fergeturen er over, og bussen setter kursen mot Sogndal. Maria Jesus Briso forteller om geiter og troll og grøt. Om at nordmenn er vant til å være hjemme når det er kaldt, og at de slår i hjel tiden med å fortelle eventyr.

Så kjører bussen inn i Sogndal.

— Vet dere hva det der fremme er? sier Briso.

— Olje! Det har jo Norge så mye av! roper en. Full jubel i bussen.

— Nei, sier guiden. Den bygningen der.

Bussen kjører forbi et skilt med en stor V i midten.

Det er el Vinmonopolet !

— Ja, el Vinmonopolet !

Briso skrur på norsk musikk, og Odd Nordstogas gris står og hyler en stund. Så bytter hun til Beethovens niende. Der dukker en isbre opp rundt en sving.

— Her ser dere en del av Jostedalsbreen. Vi tar en pause japonesíssimo !

Alle stormer ut for å ta bilder.

Lofoten neste

Det er morgen igjen, og solen steker i Olden. Jesús García Recio står og vasker bussen sin. Tre måneder om sommeren kjører han rundt i Norge.

— Det er lite trafikk her, sier Recio.

Spanjolene liker å reise med buss, og de liker å reise i grupper, ifølge prosjektleder for Innovasjon Norge i Madrid, Camilla Marie Lindberg.

— I Spania er det veldig vanlig å dra på pakketurer. Det finnes tusenvis av reisebyråer der, sier hun.

Lindberg sier spanjolene er god butikk for Norge.

— Vi pleier å si at en spanjol tilsvarer fire tyskere når det gjelder forbruk.

I Briksdalen er José Morente Mesa på vei opp grusveien mot breen. Mesa sier han skal til Lofoten i juni.

— Hvor i Lofoten?

— Vet ikke. Jeg har bare sagt fra til reisebyrået at jeg vil dit, sier han.

Dolmen, Siv