— I vår konstaterte Statistisk sentralbyrå at dagens nordmenn drikker mer enn seks liter ren alkohol i løpet av ett år. Det høres kanskje mye ut, men blir bare blåbær i forhold til i 1833, da landets første skikkelige alkoholstatistikk ble ført. Den viste at Ola og Kari nordmann i 1833 i gjennomsnitt drakk hele 13 liter, sa den engasjerte museumspedagogen.

Engasjerte fremmøtte

Høiaas snakket seg varm om dagens russeknuteregler, julebordstradisjoner og andre drikkevaner - før han tok spranget tilbake til landets aller første alkoholpolitiske tale, utført av kong Sverre i 1190: «Tenk nå over hva for mye drikk kan føre til, hva den fremmer og hva den ødelegger. Det første kan regnes som det minste, det er at den som venner seg til for mye drikk, han mister alt han eier, og får til gjengjeld drukkenskap med alt som følger den ...», het det blant annet.

Det lydhøre publikummet nikket. En eldre dame visket forsiktig til sidemannen: «De var visst møkke verre før i tiden ...». Mens andre var mer direkte:

— I dag har vi sosiale stønader. Det hadde de ikke den gangen. I dag kan de jo bare drikke, utbrøt en indignert eldre dame høyt, iført kledelig rød hatt.

Fruktbart øl

Museumsmannen nikket, før han fortsatte å flæsje lydbilder med utdrag fra historiske tekster:

«Bergen cirka 1300: Jeg (Gyrid Brattsdatter) gjør kjent for alle menn at jeg har gitt i provent for meg til Munkeliv i Bergen den jorden som ligger i Hardanger og heter Vik, på 19 månedsmatsbol, på det vilkår at jeg hver dag skal ha en bolle munngått (2,7 liter øl) ...».

— Den svenske erkebiskopen Olaus Magnus mente forresten at kvinner som drakk øl var mer fruktbare. For eksempel var han overbevist om at finske kvinner fikk mange tvillinger fordi de drakk så mye øl, humret det i mikrofonen.

Øl og mjød og tjo og hei

I middelalderen var det daglige gjennomsnittsforbruket av øl seks-syv liter, fikk vi vite.

— Hardt, fysisk arbeid og mye salt mat gjorde at folk måtte drikke mye. Og fordi drikkevannskildene - som i dag, he he - ikke var til å stole på, ble det gjerne drukket øl, forklarte museumsmannen.

Han fortalte videre om festeøl, barnsøl (barseløl), gravøl, heimkomaøl, kjøpskål og utferdsøl. Og om de forskjellige typene øl, fra sterkest herreøl, fulgt av fogdøl, svenneøl, embetsøl, skipsøl, sisøl, munngått og kvinnemunngått.

Og fortsatte med det sosiale aspektet ved å drikke alkohol, gjerne i form av kappdrikking.

Da kom det kontant fra damen med rød hatt:

— Unnskyld at jeg spør, men kortid ble de edru?

Ja, si det ...