Det skjer så utvilsomt noe på Vågsallmenningens øvre del for tiden. Og det har vi ventet på. Vedtak om tiltrengt fornyelse og utsmykning av hele allmenningen ble gjort i 1997, året etter vant Arkitektgruppen Cubus og tre kunstnere oppdraget, og i mai 2000 ble nedre del «innviet» etter en forsert innsats for å få den ferdig til Kulturbyåret.

Så lå øvre del der som en urban ørken. Inntil i vinter. Nå er grunnarbeidene i Skostredet og Vestre Skostredet ferdig, neste uke skal stredene asfalteres for å berede settingen av brostein, og så kommer turen til selve plassen.

Vann og damp

Som vi har fortalt før, skal allmenningen få både en dampende krukke, en blå keramikkrenne og Holberg-sitater i gatedekket — bak ryggen på dikteren, så å si. Og siden vi nå har nevnt ham, kan vi ikke dy oss for et privat innsmett: Vil noen vennligst male gjerdet rundt statuen i en litt dypere grønnfarge? Dagens lysegrønne skjærer i øynene.

Cubus ønsket å understreke Vågsallmenningens historie og atmosfære. Retningen mot Vågen skal markeres med en vannrenne av blå keramikk, laget av keramiker Kari Aasen som også har plassert noen blå brostein på den nedre delen - se etter neste gang turen går dit.

Trær og granitt

Vannrennen skal gå ut fra en stor, keramisk urne, laget av Magne Furuholmen. En urne med huller i siden der damp skal sive ut. Og så kommer Lasse Berntzens morsomme idé med Holberg-sitater i gatedekket som blir storbrostein og granitt. Granitt skal også brukes til trapper, renneelementer, benker og plantekummer. For det kommer trær igjen på allmenningen.

— Det er disse kummene pluss fundamenter og rør som skal på plass i første omgang, og dette arbeidet regner vi med pågår frem til midten av mars, sier Kjartan Litland i Grønn avdeling som er byggeleder mens Asplan Viak ved Knut Hellås har prosjektledelsen.

Ønskebrønn til salgs

Budsjettet for arbeidet har fått bidrag fra to utenforstående parter: Gaia som har sin kiosk på allmenningen, og naboen Nordea-banken. Det er den som nå spør om noen vil kjøpe en ønskebrønn. En brønn som faktisk har kastet av seg noen hundre tusen opp gjennom årene.

Brønnen ble funnet da utgravningene for andre byggetrinn av daværende Vestlandsbanken begynte. Den var vel 400 år gammel, og banken syntes det var synd å ta den bort. Resultatet ble «Ønskebrønnen» høsten 1965.

Hvor mange ønsker brønnen har oppfylt, vet vi ikke. Men den kom i hvert fall noen til gode. For i løpet av brønnens ti første år ble til sammen 200.000 kroner kastet i den, og disse pengene gikk til ulike sosiale formål.

— Med årene ble det mindre penger i brønnen, men det er fortsatt midler på fondet som kan søkes av gode formål, forteller Arne Haugervaag i Nordea. Det er også han man skal kontakte (55 21 89 00) hvis man er interessert i å kjøpe brønnen. Den ligger foreløpig lagret hos anleggsgartnermester Magne Løvaas, med beskrivelse og bilder slik at den kan settes opp nøyaktig slik den var. Og det skulle vel fortsatt være behov for en ønskebrønn i Bergen?

FREMTID: Om et knapt år skal øvre del av Vågsallmenningen fremstå i forbedret utgave. TEGNING: ARNE SÆLEN