GURO ISTAD

Hittil har Frithjof Nicolaysen fått navnet sitt på en Viognier, en Chasan, en Syrah, en Montepulciano, en Sangiovese og en Valpolicella. Ordene «Frithjof Nicolaysen Collection» pryder både kartonger og flasker.

— Vin er jo ikke hermetikk, begynner kvalitetssjefen og innkjøpssjefen i Arcus Gruppen ASA. Og fortsetter i det uendelige.

— Sangiovese er som Sophia Loren: modner fort og varer lenge.

Bergenseren med den følsomme nesen og de fininnstilte smaksorganene - for både smak og livsnytelse - snakker om vin, Mozart, Nobelprisen i medisin, jordsmonn, om franske journalister som har blitt saksøkt for å omtale spesifikke viner som «drittviner», om at en moden amerikansk Chardonnay er som Dolly Parton: svulmende. Om ost som får vin til å synge. Kort sagt: han snakker. Mye og sammenhengende. Nesten uten å trekke pusten. Mest om sansene. Om nesen i særdeleshet.

— Endelig gikk Nobelprisen i medisin ikke til noe relatert til sykdom, men til forskning på sanselig glede. Luktesansen. Endelig settes nesen pris på, sier Frithjof og setter pekefingeren midt i fjeset.

Støy eller harmoni

En Sangiovese fra Frithjofs egen kolleksjon gjemmer seg halvveis bak en sølvgrå paraply på kvalitetssjefens kontor på Økern i Oslo. Vinflasker er like selvfølgelig innhold på kontoret som ringpermer og penner i den gigantiske Arcus-bygningen.

— Vinekspert kan alle være, hevder Frithjofen.

— Det går på gjenkjennelse. Smak er som musikk. Det finnes støy og harmoni. Rå løk og vin blir støy. Sursild og vin blir støy. Du drikker ikke rødvin til morgenegget ditt. Men sangiovese til brie, en søtlig muskatvin og Roquefort ...

Frithjof får nytelse i blikket.

— Det er enkelte ting som bare er godfølelse. Det er veldig få som ikke liker Mozart, for eksempel.

Sånn er det med vin også, ifølge innkjøpsdirektøren. Det finnes enkelte typer vin og enkelte kombinasjoner som de aller fleste kan like og gir oss gylne øyeblikk..

— Som ost og vin. Det har de fleste et godt forhold til. Dannete bergensere slukker den fysiologiske tørsten med vann og den sanselige med vin. Vinen skal gi det ekstra. Osten får vinen til å synge, smiler Frithjofen.

Ler av jålebukker

Det er kanskje det som gjør bergenseren til en av Norges fremste vinkjennere. At han ikke er snobbete, men snakker rett fra leveren. At han ikke forsøker å proppe oss full av uttrykk og visjoner om vinen som vi ikke skjønner noe av.

— Det tok oss to år før vi fant den første vinen til kolleksjonen. Syrah, røper Frithjof.

— Hva lette dere etter?

— En vin som var representativ for sitt område. Typisitet er viktig for meg. En vin må, som en bergenser, gi beskjed om hvor den kommer fra.

Det er en tøff jobb å plukke ut vin. Ha ansvaret for folks nytelse og kveldskos.

— Man er ute alene for å finne en vin som kanskje skal drikkes på skinnet foran peisen mens en ser inn i øynene til konen, påpeker Frithjof.

— Hva skal til for at du setter navnet ditt på en vin?

— At en kunde sier at dette var en god vin. Så enkelt. At de tenker «her var det mye for pengene».

Som Wenche Foss:

— «Jeg har Dem i kjøleskapet mitt, og jeg drikker altfor meget av Dem», hermer Frithjofen vennlig, og snakker ut munnvikene når han gjengir den hvitvinselskende divaen.

Et hovedpoeng med vinene i serien «Frithjof Nicolaysen Collection» er at de er ferdig til å nytes. De skal ikke lagres.

— Vin tappes på flaske for å modnes, akkurat som skinker må henges opp og oster lagres. Men vi har funnet vinen drikkemoden for deg. Dette er til det daglige glasset ditt. Nordmenn vil ha dette, sier kvalitetssjefen og klapper på kartongen.

Frithjof blir plutselig lattermild.

— Sånne jålebukker som sier at vinen er elegant og energisk ... Det er totalt meningsløst for oss som jobber med det. Men slike drikker etiketter.

Spytter vann

Frithjof ifører seg hvit frakk og viser frem «prøverommet». Der alle vinene smakes på første gang. Et rom med lett blanding av lesesals- og tannlegepreg. Innkjøpsdirektøren slurper og smaker, og spytter ut igjen.

— «En elegant vin med nese i fremtiden», sier han tilgjort nasalt og ler.

— Det er utrolig hva folk sier og skriver. Din smak er alltid den rette. Husk det, formaner Frithjof.

— Hender det aldri at du svelger vinen du smaker på?

— Nei! Like lite som at en bankmann putter pengene i lommen.

— Aldri blitt litt full på jobb? Bare litt?

— Nei. Marilyn Monroe trodde jo det var oksygen i de boblene hun drakk, men jeg spytter selv den ypperste champagne. Av og til spytter jeg til og med vann. En yrkesnevrose! Det blir refleks, sier Frithjof, og bryter ut i et bredt smil.

Så trekker han pusten og snakker videre. Om avanserte viner som det tar tid å lære seg å like, om gjestene hans som blir skuffet når han serverer hvitvin, om kald øl på stranden i Brasil, om bergensere som prater og bergensere som ikke prater (!), om Hulen, slipsnåler, betydningen av kvalitetskontroll, sukker, garvestoffer, histamin, Herman Friele, akustikk og lydbølger...

Ja, som sagt: han snakker, Frithjofen. Bergenseren med sans for nesens nytelser.

NESE FOR NYTELSE: Frithjof Nicolaysen er bergenseren med enorme vinkunnskaper og stor sans for livsnytelse. Navnet hans pryder kartongen og etiketten på seks forskjellige viner i serien «Frithjof Nicolaysen Collection».
KVALITETSSJEKK: Kvalitetskontroll og nøyaktighet er viktige prinsipper i arbeidsdagen.
LER AV JÅLEBUKKER: En elegant vin med nese i fremtiden. Frithjofen hermer etter det han kaller jålebukker som blir snobbete straks de snakker om vin - og ler hjertelig.
VIN OG PARAPLY: Selvfølgelige ingredienser i livet til en bergenser og vinkjenner. <br/>Foto: HÅVARD BJELLAND