bergenske begivenheter

LOTTE SCHØNFELDER

Bergens 900-årsjubileum ble feiret 365 dager til ende. Vi skal ikke si at programmet gikk Kulturbyårets en høy gang — men det er ikke langt fra. Budsjettet derimot var nokså langt fra: Bystyret regnet med at jubelåret ville koste 1,5 millioner kroner (!), ikke inkludert utgiftene til sekretariatet og byhistorien.

Sistnevnte i firebinds-utgaven hadde man imidlertid innsett ikke ville bli ferdig til byjubileet. Derfor ble bergenseren, professoren og den glimrende popularisator Sverre Steen engasjert til å skrive en kortversjon som kom i tide, «Byen mellom fjellene». Den kan på det varmeste anbefales, både til innfødte og innflyttere.

Skøyteløp og Bryggeteater

Det hender vi sier til tilreisende at hadde vi her vest gjort som de gjorde i hovedstaden – å vedta politisk byens alder ut fra funn av noen bosettinger - kunne Bergen nok også lagt noen år til sin historie. Oslo klarte ved nevnte vedtak å feire sine 1000 år 50 år etter 900-årsfeiringen; ifølge flere faghistorikere et tvilsomt jubileum. Ifølge bergensere lagt til 2000 bare for å konkurrere med vårt kulturbyår.

Nok om det. Bergenserne holder seg til kongelige forordninger og feiret sitt 900-årsjubileum historisk korrekt i 1970. Med alt fra Olav Kyrres Penning og minnemedalje i gull, sølv og bronse til en internasjonal havnebykonferanse og førjulsfest for 5000 i Bergenshallen. Her var paraplyparade og utflytterstevne for bergensere i eksil, Ulriken utfor (det var en bra snøvinter) og Holiday on Ice, stort flystevne på Flesland og Jeppe på Bryggen med Rolf Berntzen som Jeppe og Eilif Armand som Jakob Skomaker. Her var nasjonalt skøytestevne og internasjonalt hurtigløp på skøyter (i hvert fall på programmet – vi husker ikke om de ble av), fotokonkurranse og utstilling av gavene til jubilanten og lunsjer og mottagelser og middager.

Olav Kyrre skulle minnes

Og så var det det året tanken om et minnesmerke over Olav Kyrre dukket opp på ny. Den dukket første gang opp i 1893, men i 1970 innbød Bergen Junior Chamber fem billedhuggere til å delta i en konkurranse. Det skulle kanskje være unødvendig å minne om at billedhugger Knut Steen vant konkurransen – og så begynte debattene. De varte en stund.

Det er morsomt å lese i dag i orienteringen fra den gang at «Etter vedtak i formannskapet er det besluttet å plassere minnesmerket på nedre del av Ole Bulls plass; en meget sentral plassering.» Utvilsomt.

Historisk opptog

Det de fleste bergensere husker fra 1970, er det historiske opptoget i regi av Thomas Breivik. Opptoget ble lagt til 12. mai, dagen før Festspillåpningen det året, i håp om at Festspillværet kom i tide. Det gjorde det. En kavalkade med 34 tablåer eller «organisasjonsmessige markeringer» fra alle byens 900 år beveget seg ut fra Bergenhus i strålende ettermiddagssol og samlet seg på Torgallmenningen. Der ble det trangt. Kronprins Harald var til stede, og statsminister Per Borten, og det var festmøte i Bergenshallen og uformell aften i Schøtstuene og lunsj på Grand og i Speilsalen på Bristol og kommunal festmiddag med kjempediger jubileumsbløtkake i Håkonshallen om aftenen.

Kort sagt: Her var. Og over det hele smilte jubileums-super-generalsekretæren Carl O. Gram Gjesdal, ubetinget rett mann på rett plass. Her var sikkert også fyrverkeri da jubileumsåret gikk ut. Men da var vi på ball igjen.