I dag ville han ha fylt 87 år, mannen som gjennom mer enn et halvt hundreår sto som en pålitelig formidler mellom litteraturen og publikum, og som i beste folkeopplysningsånd gjennom BTs spalter bidro til vår felles litterære oppdragelse. Eiliv Eide dyrket litteraturen og dyrket frem leseinteressen hos et stort publikum.

Hvor mange bøker han anmeldte, eller hvor mange teaterstykker på scene, i radio eller tv, vet ingen. Det vi imidlertid merket, var hvordan Eiliv Eide kombinerte en tilsynelatende ubegrenset litteraturinteresse med sikkert skjønn, stor åpenhet og genuin formidlingsglede. Og formidlingsevne, for han lot seg aldri forlede til å ikle sine anmeldelser fremmed fagsjargong eller tåkete abstraksjoner.

Leste du Eiliv Eide, fikk du forstand.

Stadig sprettet han nye bokpakker i håp om å finne det «vi har ventet på», som han en gang sa. Mang en gang må han ha blitt skuffet, men som kritiker evnet han likevel alltid å søke seg frem til forfatterens stemme og forfatterens anliggende, og å trekke frem det positive i en kanskje uferdig eller sågar litt hjelpeløs tekst.

Selv så han sin kritikergjerning i et dobbelt perspektiv. Primært skulle han veilede publikum — og aller helst friste dem til lesing. Men Eide var også opptatt av at forfatteren skulle få en artikulert reaksjon på boken sin. Det kunne jo bli den eneste.

Ansvaret som kritiker tok Eiliv Eide aldri lett på. Betimelig ble han i 1990 hedret med Olav Dalgards Kritikarpris for sin store innsats for norske lesere. «Jeg kan ikke tenke meg en verdigere mottaker av Kritikarprisen», uttalte Finn Stenstad ved overrekkelsen.

Det meste av sin yrkeskarriere hadde han som lektor ved Bergen Katedralskole og Universitetet i Bergen, sistnevnte sted var han med å bygge opp det som ble Litteraturvitenskapelig institutt. Eide var en skattet lærer og foreleser med sans for de pedagogiske poeng.

Språkbevisst som han var, gjorde Eiliv Eide også en innsats som oversetter. Her var drivkraften hans å gi andre del i gleden ved bøker som hadde gitt ham selv store opplevelser. Om lag femten verk, til dels tjukke, franske romaner, ga den frankofile litteraturmagisteren norsk språkdrakt.

Eiliv Eide har også skrevet et bind av Den Nationale Scenes historie og han ajourførte siste bind av Cappelens Norges litteraturhistorie.

Nå har den gamle Remington-maskinen stilnet, og vi minnes en litteraturens gartner i dyp takknemlighet.

EN EPOKE ER OVER: Litteraturviteren og -formidleren Eiliv Eide døde i går. ARKIVFOTO: MARITA AAREKOL