Oppmalt fisk. Det var maten laksen i merdene fikk i starten av oppdrettseventyret. Etter hvert ble fôret utviklet til tørre pellets av fiskeolje og fiskemel. Alt laget av den fisken som ikke kunne brukes til menneskeføde, det som tidligere ble brukt til brensel og husdyrfôr i landbruket. Produktene var billige, lett tilgjengelige, og de ga oppdrettslaksen overskudd av marint fett, protein av høy kvalitet, vitaminer og mineraler.

Men det var før. Nå er det pellets med planteoljer og planteprotein som gjelder. Oppdrettslaks inneholder mindre marint fett og mer av andre typer umettet fett enn den gjorde for 10 år siden. Noen lurer kanskje på om laksen blir et helt annet dyr enn før, at den ligner mer på en grønnsak? Og risikerer vi at fisken etter hvert blir helt tom for marint omega-3-fett, og kanskje ikke er så sunn å spise lenger?

Trenger næring, ikke råstoff

I dag er fiskeolje og fiskemel en begrenset ressurs. Hadde fôret til oppdrettslaks bare bestått av fiskemel og -olje, ville mangel på fôr bremset veksten i oppdrettsnæringen allerede tidlig på 2000-tallet.

Det er imidlertid ikke råstoffene fiskemel og fiskeolje laksen trenger, men de næringsstoffene som finnes i råstoffet. Vitaminer og mineraler fra fiskemel og -olje kan fremstilles og tilsettes fôret i den mengden fisken trenger.

Ennå kan vi ikke fremstille nok marint omega-3 fra andre kilder som f.eks. alger. Den eneste reelle kilden er faktisk fiskeolje og fiskemel. Det som finnes må derfor fordeles på et stort og økende volum av oppdrettslaks og annen oppdrettsfisk som produseres til menneskemat over hele verden.

Genene bestemmer

Akkurat som folk trenger laksen fett, proteiner, karbohydrat, vitaminer og mineraler hver dag. Den er en rovfisk, som i naturen spiser fisk og krepsdyr. Det betyr at den trenger mye protein og fett for å vokse godt.

Laksen blir hva den spiser for enkelte næringsstoffer, men ikke for alle. Den går på lavkarbo­diett, så laksefileten vil alltid være lavkarbomat. Men det er ikke sammensetningen av fôret som styrer det. Hvordan muskelen — det vil si kjøttet - bygges i laksen, bestemmes av laksens gener. Så det betyr ingen ting om proteinet kommer fra plante- eller dyreriket, fra soyaprotein eller fiskeprotein i fôret.

Sparer på konfekten

Genene bestemmer også hvor mye karbohydrater fileten inneholder - helt uavhengig av sammensetningen av fôret. Det er lite karbohydrater i laksen, for det tåler den bare i små porsjoner. Men i motsetning til mennesker er det ikke kontroversielt for laksen å leve på lavkarbo.

Hadde fôret til oppdrettslaks bare bestått av fiskemel og -olje, ville mangel på fôr bremset veksten i oppdrettsnæringen allerede tidlig på 2000-tallet.

I dag bidrar en 150 grams porsjon oppdrettslaks med nesten 2 gram marint omega-3. Det dekker en hel ukes anbefalt inntak for friske folk. Oppdrettslaks er fremdeles en av våre beste kilder til marint omega-3 i kosten, men mengden av dette fettet er likevel mer enn halvert i forhold til fisken som ble oppdrettet for mer enn 10 år siden. Fisken vil likevel ikke gå tom for omega-3. Laksen kan nemlig ikke klare seg uten. Derfor sparer og lagrer den fettsyren i laksekjøttet.

Yin og yang

Planteoljer inneholder blant annet omega-6-fettsyrer. Vi anbefales å spise 5 ganger mer omega-6 enn omega-3, men folk i den vestlige verden spiser for mye planteoljer i forhold til fiskeolje.

Her kommer laksen inn som en reddende engel.

Siden planteoljer nå erstatter en stor del av fiskeoljen i fôret, øker omega-6-innholdet i laksen. En porsjon av dagens oppdrettslaks bidrar med like mye omega-6 som omega-3, og utgjør 20 til 30 prosent av det anbefalte daglige inntaket av planteoljer, avhengig av porsjonsstørrelse. Dagens oppdrettslaks gir med andre ord en bedre balanse mellom planteoljer og fiskeolje enn det som anbefales. Slik bør det fortsatt være for at laksen skal bidra positivt til omega-6 og omega-3-balansen i kosten.

Egne ernæringsbehov

En laks kan aldri bli en grønnsak. En typisk grønnsak er rik på raske karbohydrater som stivelse eller i form av sunne fibre. Grønnsaker kan inneholde mye proteiner som er særegne for hver enkelt plante. Soyaproteiner er forskjellig fra hveteprotein, som er forskjellig fra maisprotein, osv.

Fettsyreprofilen for en plante kjennetegnes ved at én fettsyre dominerer, der enten omega-6 (soya og mais) eller omega-9 (oliven og raps) eller planteomega-3 (linfrø) utgjør størstedelen av fettet.

Oppdrettslaks har sine egne ernæringsbehov, som stiller strenge krav til sammensetningen av fôret. Derfor, og på grunn av laksens egen biologi, kommer oppdrettslaks alltid til å være være lavkarbomat og god kilde til marint omega-3-fett.