ØIVIND ASK

Dette har Marianne Herfindal Johannessen og fotograf Helge Sunde dokumentert i boken «Åsane i hundre — en reise i tekst og bilder». Her konsentrerer de seg om utviklingen i Åsane de siste 100 årene, selv om tekstene noen ganger har trekk lenger bakover i tiden for å vise sammenhengen med det gamle samfunnet.

Marianne Herfindal Johannessen er leder av Åsane Historielag, og i boken presenterer hun en rekke gamle bilder fra lagets samlinger, pluss innlånte bilder, mens Helge Sunde har oppsøkt stedene i dag. Det blir en interessant kontrast.

Hvor ble naturen av?

Noen ganger er det mulig å kjenne seg igjen på de gamle bildene i boken, andre ganger ikke. Men det slår oss at ikke all utbygging har vært like vellykket. Vi får inntrykk av at mye har skjedd svært planløst. Det har dukket opp et bygg her, et kjøpesenter der, innimellom ligger det strødd utover hus og bedrifter.

Resultatet blir et fryktelig sammensurium. Og så kommer veiene. De skjærer seg gjennom bebodde områder, trafikken støyer altfor mye, og forurenser luften.

En gang var landskapet vakkert, men det er lenge siden det. Heldigvis er det fortsatt grønne lunger. Vi får håpe det varer.

Vi kan være glad for at naturen bidrar til å sminke landskapet med nye trær, for også i Åsane gror det til.

Jordbruk og industri

Åsane har tradisjonelt vært en jordbruksbygd. Området lå så nær byen at bøndene gikk eller rodde til Bergen med produktene sine flere ganger i uken.

I mange hundre år klarte jordbruket å fø ca. 1000 mennesker, men på midten av 1800-tallet ble det fart i industriutbyggingen, særlig tekstilindustri i Eidsvåg og Salhus. Nå ble det også mulig for flere å bosette seg i bygdene. Det ble bygget veier, skoler, og Åsane ble egen kommune i 1904. Det ble fart i foreningslivet og det ble stiftet idrettslag. Epoken med tekstilindustrien varte i omtrent 100 år, og i 1972 ble Åsane en bydel. Det betydde nye utfordringer.

Interessant

Marianne Herfindal Johannessen har gjort en glimrende jobb med boken, og skrevet mange av tekstene selv. I tillegg har hun fått hjelp av historikeren Kenneth Bratland, også han i Historielaget. Vi treffer Arne Eikås som forteller om oppveksten sin på gården i 1950-årene, Knut Langeland fra Salhus og Lillian Koehler fra Åstveit. Men det er flere andre også, Michael Stokke tar for seg russerfangene under krigen, Ingrid Helland og Maria K. Ulvesæter om kristenliv og kirkene, Marie Fossen skriver om skolen, Irene Valvik Vågen om kollektivtrafikken. Til sammen blir det en interessant miks som er vel verd å studere.

Mye arbeid

— Hadde jeg visst hvor mye arbeid det ble med boken, hadde jeg aldri tatt på meg jobben, forteller Marianne Herfindal Johannessen. Men så kan hun også være stolt av resultatet. Selv håper vi det kommer mer.

— Jeg får se når jeg får pusten igjen. Jeg tror også at den vil bli litt annerledes, for det er rikelig med stoff å ta av.

TELLEVIK i 2000. Granvin legger inntil den gamle dampskipskaien.
VEIARBEIDERE. I 1930 var veien rundt Eidsvågneset ferdig. Disse karene ble fotografert i 1922-23 i skjæringen ovenfor båthavnen i Eidsvåg.
NYBORG 1906. Landskapet var åpent den gangen, og himmelen høy. I bakgrunnen ser vi Åsane kirke som ble innviet i 1795. Der damen står i dag er veien utenfor Kyrkjekrinsen skole.