— For sånne folk som oss blir det ofte en del av livsstilen. Vi må løfte på steiner og andre ting på bakken for å se hva som finnes under, smiler førsteamanuensis Bjarne Meidell fra Universitetet i Bergen. Han er en av bare to tusenbenforskere i Norge, og gleder seg til å ønske 56 internasjonale kolleger velkommen til Bergen og den 13. internasjonale myriapodologikongressen, som foregår fra 25. til 29. juli.

— Det er første gang kongressen holdes i Norge, og bare andre gang i Skandinavia, forteller Meidell. Selv har han deltatt på alle de foregående, med unntak av den aller første i 1969.

— Det blir fint å kunne gi litt tilbake igjen etter alt det gode jeg har mottatt i løpet av årene. Vi blir nesten en vennekrets, selv om vi ikke møtes så ofte, sier førsteamanuensen.

Mange arter i Bergen

Kongressen arrangeres hvert tredje år i samarbeid med Det internasjonale tusenbensenteret (CIM) i Paris, og går på rundgang hos universitetene. Forskerne skal ta for seg tusenben og andre mangebeinte småkryp som skolopendre og fløyelsdyr. Sist dro tusenbenforskerne til Sør-Afrika, men Bergen er heller ikke noe dårlig alternativ.

— På grunn Bergens lange historie som handelsby, finnes det mange arter i området. Tusenbenene fulgte med trelast og andre varer. Her liker de seg godt i det fuktige, ofte kalkholdige miljøet, sier Meidell.

Særlig Fjellsiden og Middelalderskogen bak Katedralskolen tilbyr tusenbenene gode forhold. Til sammen finnes det rundt 15 forskjellige typer i Bergensområdet.

— Da jeg begynte å forske på temaet for 40 år siden, hadde ingen studert temaet siden 1910. Derfor fikk jeg raskt dokumentert forekomster av nye arter her i området, forteller Meidell.

Men litt kritikk har han allerede fått av noen av sine internasjonale kolleger, som kommer fra et trettitall land: De synes nemlig det er altfor rent rundt drivhuset i Muséhagen, og dermed få steder for småkryp å gjemme seg.

Uskyldige skapninger

Tusenben lever for det meste av planter og har en viktig funksjon i nedbrytningen av dødt plantemateriale. De er som oftest å finne på mørke steder på bakken blant løv, under steiner, mellom bark og død ved.

— I visse steder i tropene erstatter de til og med meitemarken. Hos oss er de et av flere ledd i kjeden som skaper ny, næringsrik jord, sier Meidell.

Hvorfor de små skapningene er så godt likt at de figurerer i vitser, sanger og som kosedyr vet han ikke helt.

— Men tusenben er veldig uskyldige, da. De er spesialtilpasset sin egen nisje, og tråkker som regel av gårde uten å gjøre noen fortred, sier tusenbeneksperten.

fakta/tusenben

Tusenben hører til leddyrgruppen og utgjør en svært mangfoldig dyregruppe. Det finnes ca. 11.000 kjente arter, men man regner med at langt flere ikke er oppdaget enda.

I Norge finnes det 30 frittlevende arter, og i bergensområdet minst 15.

Tusenben kan bli fra 2,5 til 280 millimeter lange.

Karakteristisk for tusenben er de tallrike kroppsringene med doble benpar på de aller fleste ringene.

Ingen tusenben har nøyaktig tusen bein. Flest bein har arten Illacme plenipes i California med 750 stykker (375 par).