Dette har vært en av de første større konfliktene mellom klima og klassisk miljøvern

POLITIKK HANDLER etter min mening om å ta ansvar, også når man må ta upopulære beslutninger. Samtidig handler politikk om å lytte og finne de beste løsningene. I saken om kraftlinjene i Hardanger har regjeringen, i samarbeid med stortingsrepresentanter og ledelsen i Hordaland Arbeiderparti, etter min mening klart å få til begge deler. Vi tar ansvar for at bergensregionen får kraft, og at arbeidet med dette ikke blir forsinket. Samtidig lytter vi, og tar hensyn til det store folkelige engasjementet for en ekstern utredning av sjøkabelalternativet.

KRAFTUTBYGGINGEN mellom Sima og Samnanger inneholder konfliktlinjer som har gitt saken stor oppmerksomhet i sommersolen. Det dreier seg for det første om den klassiske konflikten mellom noe alle vil ha, men ingen vil se i sitt nærområde. Både kommunen som produserer og kommunene som mottar kraften er som oftest glad for det.

Men det er sjelden de kommunene som kraftledningene skal gå igjennom applauderer. I dette tilfellet har vi likevel sett en solidaritet med de berørte kommunene som strekker seg langt utover Hardanger.

Vi bergensere trenger mer kraft, det er alle enige om. Samtidig synes svært mange at man må strekke seg så langt som mulig for å finne løsninger som kan skåne den vakre naturen i Hardanger. Det er det som nå skjer med at vi får en fornyet og ekstern utredning av sjøkabelalternativet.

SAMTIDIG ER DET viktig å ha i mente at hovedproblemet i saken ikke er løst. Strømforbruket i vår del av landet har økt de siste årene, og vil fortsette å øke. Det er bra, for det er et tegn på en levende region med høy aktivitet og levende arbeidsplasser. Samtidig gir det en stor utfordring når det gjelder kraft.

Fra januar til mai i 2010 har vi hatt hele 1342 timer hvor forbruket har vært så høyt at om en linje falt ut ville deler av byen bli mørklagt. Dette er en dramatisk økning av risikoen i forholdt til tidligere år. Bare fra 2007 har maksforbruket økt med 14,5 % i Bergensområdet. Dette er det generelle maksforbruket. I samme periode har Kollsnes (som betjener bl.a. Troll) bare økt med 0,5 %. Det er altså ikke oljeindustrien som står for forbruksveksten, det er meg og deg.

MANGLENDE NETTUTBYGGING er ingen spøk. Det er bare å spørre folk i Midt-Norge, hvor det i mange år har vært en katastrofal dårlig kraftsituasjon. Resultatet var rekordhøye strømpriser i området sist vinter. Dette er en stor belastning på vanlige forbrukere og næringslivet, og i Bergensområdet er vi på vei inn i en tilsvarende situasjon. Dette er først løst når vi har fått nok strøm.

Dessuten er ikke sjøkabel uten ulemper. Det er nettopp hva de tidligere utredningene har vist. Det innebærer for eksempel store landinstallasjoner som vil være godt synlige fra fjorden. Om ulempene med dette er større eller mindre enn tradisjonelle kraftlinjer blir til syvende og sist en politisk beslutning. Men i februar 2011 vil vi altså kunne ta den på et ennå bedre grunnlag.

I TILLEGG TIL at sjøkabelen blir bedre utredet inviteres kommunene til å diskutere den endelige utformingen av den vedtatte traseen nærmere. For å sikre fremgang i arbeidet begynner anleggsaktiviteten i den delen av linjen som alle uansett er enig om — fra Samnanger. Denne løsningen er egentlig like enkel som den er genial. På den måten kan arbeide starte fra i høst, som planlagt. Dette ville ikke vært mulig uten vedtaket i regjeringen tidligere i sommer.

NOE VI OGSÅ BØR ta oss tid til å reflektere over er at dette har vært en av de første større konfliktene mellom klima og klassisk miljøvern. Kraftlinjene vil åpne for ny fornybar energi, gjennom muligheter for å koble på en rekke småkraftprosjekter. Samtidig kan de bidra til elektrifisering av sokkelen. Begge disse aspektene er viktig i et klimaperspektiv. Men det kommer altså i motsetning til vern av den uberørte Hardangernaturen.

Lignende problemstillinger vil vi komme opp i når det gjelder utbygging av både vindkraft og vannkraft andre steder i landet. Utvikling er nødvendig, men det er veldig sjeldent den er usynlig og umerkelig. Det gjelder nesten alltid i konsesjonssaker.

DET ER VIKTIG at vi ikke glemmer hvilken enorm betydning kraft og kraftlinjene har hatt for utviklingen av spesielt vår region. Selv om det ikke klinger like godt som tidligere å kalle seg kraftsosialist, kommer jeg aldri til å vike på at jeg mener kraftutbyggingene og kraftforedlende industri har bygget Vestlandet. Vi er ikke blitt den ledende regionen i landet når det gjelder eksport og avansert fremtidsrettet industri ut av ingenting. Vi er blitt det fordi vi har tatt landet og de fantastiske gavene naturen har gitt oss i bruk.

BERGENSREGIONEN har landets nest største tetthet av mennesker og bedrifter. Arbeiderpartiet kan ikke sitte stille og se på en uakseptabel forsyningssikkerhet til vår del av landet. Det har alltid vært en av partiets kjerneoppgaver å sikre det vi kan kalle grunnleggende infrastruktur. Det skal vi få til, også i denne saken.

Enig med kronikkforfatteren? Bruk kommentarfeltet.