Det er skoleslutt. I skolegården venter Margunn Rommetveit og Halvor Sverkeli for å følge sine to tredjeklassinger hjem. Vanligvis gjør de ikke det. Men så er det heller ikke en helt vanlig dag for foreldrene til barna ved Kringlebotn skole.

— Klart vi er bekymret. Vi har alltid tenkt at sånt skjer et annet sted. Nå skjedde det her, sier Halvor alvorlig.

I går morges ble nesten samtlige elever fulgt til skolen. Ved skoleslutt ble de hentet, av foreldre som nesten ikke kan tro det som har hendt.

- Skulle ikke skje oss

«Slikt skulle bare skje langt borte.» «Noe vi leser i avisene.» «Ikke her hos oss.»

Det er sitater som gikk igjen hos foreldre som Bergens Tidende møtte på Kringlebotn i går.

Folk man møter i boligområdet ved skolen omtaler området som rolig og vennskapelig, en slags Kardemommeby der man alltid har vært opptatt av å hjelpe hverandre. Bomiljøet, fritidsklubben, samholdet foreldrene mellom har stått sterkt.

- Sint og redd

— Helt sinnssykt. Nå er jeg bare sint og redd. Det er alle foreldres mareritt at noe sånt skal skje, enten med ens egne barn eller i nærmiljøet, sier Berit Erdal. Hun har bodd her i femten år, oppdratt fire barn på Kringlebotn, og alltid følt seg trygg.

Sammen med Sissel Værøyvik og Marit Hølleland sitter hun på lekeplassen like ved skolen. Diskusjonstemaet gir seg selv. Ti barn har de tre mødrene til sammen. Nå tør de nesten ikke slippe dem av syne, selv om de er omringet av hus og mennesker på alle kanter. På skolen har en tredjeklassing fortalt frøken at hun ikke får gå alene noe sted lenger, fordi mamma fotfølger henne.

Skjuler redselen

— Vi er redde, men forsøker å skjule det for barna. Det viktigste er at de ikke blir merket av dette, sier Sissel. Hun har en syv år gammel datter på Kringlebotn skole.

— Jeg tenker på at det kunne like gjerne vært henne, sier hun stille.

— Den tryggheten vi alltid har hatt er svekket nå. Jeg klarer ikke å la være å tenke sånn at vi er blitt fratatt friheten vår. Selv jeg som voksen føler meg ikke helt trygg, sier Berit.

De tre tenker mye på syvåringen og hennes familie. Nå håper de at gjerningsmannen blir tatt raskt, slik at hverdagen kan komme tilbake. Men uansett er noe forandret for alltid i nærmiljøet, mener Sissel.

— Det vil nok sette sine spor, vi føler oss aldri like sikre igjen. Spesielt når det kan skje slik, midt på lyse dagen. Nå tenker jeg bare på hva folk egentlig er i stand til.

Berit Erdal, Sissel Værøyvik og Marit Hølleland samlet seg i går på lekeplassen på Kringlebotn for å holde barna under oppsikt, og snakke ut om det som har skjedd. De er redde, og føler de har mistet noe av friheten de opplevde i det trygge nærmiljøet.

Margunn Rommetveit og Halvor Sverkeli venter på sine tredjeklassinger ved skoleslutt. De var blant de mange foreldrene som i går fulgte oppfordringen om å følge barna sine til og fra skolen.