Navn: Anna Elisa Tryti

Alder: 47 år

Sivilstand: Gift, to barn, tre stedøtre

Yrke: Generalsekretær i NMF

— 17.mai er korpsbevegelsens festdag. Men det er også en hektisk dag for musikantene. Mange korps spiller flere steder. Da jeg begynte i denne jobben, så jeg for meg at dagen skulle bli mye mer hektisk for meg også. Men jeg blir bare spurt om å holde en tale her og der, sier Anna Elisa Tryti (47).

I år skal hun holde tale på Nordnes om ettermiddagen, noe hun synes passer utmerket siden hun har en førsteklassing på Nordnes skole.

— Det er faktisk større 17.maiendring å ha fått skolebarn i hus enn å være generalsekretær i NMF, smiler Anna Elisa.

Tidligere brukte familiens store båt å ligge på Vågen 17.mai. Da kom venner og familie innom og fikk rømmegrøt. Nå har familien hus i sentrum, og hjemmet er blitt samlingspunkt på nasjonaldagen.

- Flott med pr-dag

— 17.mai er korpsenes pr-dag. Det merker vi, plutselig vil «alle» skrive om oss. Ellers må vi kjempe for å være synlige, spesielt i hovedstadspressen. Vi er en stor organisasjon med 70 000 medlemmer, og har bevisst valgt å ha hovedsete i Bergen, sier hun.

— Er det dumt at mange forbinder korps bare med 17.mai?

— Det er flott med en slik dag der vi er så synlige. Å være synlige ellers i året, er opp til oss selv. Men 17.mai er bare en liten del av det korpsene gjør. Hele korpsbevegelsen har fornyet seg de siste årene. Da Harald Eikaas, som er musikksjef, og jeg ble oppfordret til å jobbe i NMF, var utfordringen å sette musikkorpsene inn i en bredere musikalsk-, kulturell- og samfunnssammenheng, forteller hun.

For tiden er hun med på å danne en amatørkulturparaply i Europa, som omfatter kor, korps og orkester.

Har spilt i regn og kulde

I Bergen spiller de aller fleste musikkorpsene på lokale arrangementer 17.mai. Det synes Anna Elisa er greit. Hun tror ikke mange av dem har kapasitet til å spille i hovedprosesjonen også. Selv har hun sunget mer enn hun har spilt. Men hun har fartstid som fløytist i skolekorps, og som de fleste andre korpsmusikanter har hun opplevd 17.maier der fingrene var kalde og regnet pisket rundt ørene.

— 17.mai i år blir litt spesiell siden vi skal markere 100-årsjubileet. Korpsbevegelsen har på mange måter vært nasjonsbyggende og har gitt mange små steder egenidentitet, sier Anna Elisa. ..og bakerst kommer katten

Korpssjefen er en travel og engasjert dame.

Regionalisering og internasjonalisering av Vestlandet, bybane og fellesskapstanken er blant tingene hun brenner for og bruker mye tid på. Hun er med i redaksjonen og skriver et kapittel i den nye tre binds vestlandshistorien som kommer i 2006 med Knut Helle som redaktør. I skrivebordsskuffen ligger en påbegynt doktorgradsavhandling i historie som av og til spøker for henne om natten.

— Jeg har det travelt, men det er min egen feil, sier Anna Elisa smilende.

47-åringen er gift og har to sønner på fire og seks år. I tillegg har hun tre store stedøtre, en katt, to hunder og to marsvin.

— Vi er et syn når vi er på hytten i Sunnfjord og skal inspisere hjortetrekket. Da går vi alle sammen, på rekke og rad. Katten kommer sist og mjauer litt fornærmet når han må gå over en myr, ler hun.