Den nå avdøde, gode bergenser Reidar Rygg nevnte ikke vertshuset i en artikkel han hadde for en del år siden om Balaklava. Han fortalte om et stort gate— og gutteslag i dette krysset - og det ble da opphavet til navnet. For slaget ved Balaklava på Krim i 1854 ble berømt og besunget, og hvorfor ikke gi et slag i Bergen det kjente navnet? Men lokalhistoriker Jo Gjerstad bekrefter vertshusets eksistens uten å si om det eller gateslaget kom først.

Ved Balaklava begynner Stølegaten. Eller rettere sagt slutter. Den begynner ved Steinkjellergaten som igjen begynner ved toppen av Nikolaikirkeallmenning. Ja, Nikolaikirkeallmenning. Den heter så fra Bryggen og hele veien opp, men den før nevnte folkemunn insisterer på å kalle den øverste delen for Steinkjellerbakken. Selv om det er navnet på den bratte bakken fra Steinkjellergaten til Fjellgaten.

Livlig hovedvei

Men det var Stølegaten. En gang den travle ferdselsveien mellom Sandviken og byen, og før det en del av byens utmark og melkeplass for byborgernes kyr.

SCANPIX

Gjerstad forteller at allerede på 1600-tallet var Stølen bebygget av småhus for sjøfolk og håndverkere. Bebyggelsen slapp unna den store bybrannen i 1702 da det meste av Bergen ble lagt i aske, og den dag i dag kan vi finne bygninger på Stølen med røtter tilbake til 1600-tallet.

Stølegaten var hovedveien nordover helt frem til 1870-årene. Gjennom Stølegaten dro de alle — kjøpmenn på vei til sine lyststeder i Sandviken, melkebønder fra Åsane med varer til byýn og stuteleiere på vei til Skuteviken med slaktekveg, som Gjerstad så malende skriver.

Vertshus på rad

Men det var også mange som stoppet i Stølegaten. «Balaklava» var ikke det eneste vertshuset i strøket. I Stølegaten lå både «Midten» og «Munterheden» (etter eierne, familien Munthe) og et av Brennevinssamlagets utsalg. Og her ble brygget øl.

På 1800-tallet eksisterte det et utall såkalte krusølbryggerier som forsynte bergenserne med denne nødvendige drikk - som hadde en helt annen plass i husholdningen enn i dag, påpeker Gjerstad. Det ble brukt som leskedrikk, til aftens og middag og var en ingrediens i mange middagsretter. Og vi må regne med at flere av vertshusholderne på Stølen også var ølbryggere.

Dessuten lå et av Bergens største brennerier bak bebyggelsen på Stølen, Krohnengens Brenderie og Malterie.

Kjellerne som forsvant

SCANPIX

Et av Bergens største bryggerier lå også på Stølen, i Stølegaten 15 og 13b. Godseier Christen Knagenhjelm fra Kaupanger overtok i 1880 Bergens Aktiebryggeri i nr. 15, men solgte det allerede i 1886 til bryggerimester ved Christiania Bryggeri, Ole Fr. Hald, opprinnelig apoteker fra Elverum.

Han utvidet og hadde til slutt en stor bedrift som i 1913 ble overtatt av Hansa. Ølbryggingen på Stølen opphørte i 1929. Stølegaten 15 har en lang historie — de eldste grunnleiekvitteringene som eksisterer, går tilbake til 1690-årene. På en kartforretning fra 1759 er det tegnet inn tre metertykke murer i rett vinkel på hverandre. Men ingen visste hvor gamle disse murene, senere kjent som Hansakjellerne, var eller hvilken funksjon de hadde. Man vil også for alltid bli svar skyldig, som Gjerstad uttrykker det, for i 1985 ble Stølegaten 15 jevnet med jorden.

Adressen innehas i dag av Støletorget.

Bakergård i 175 år

SCANPIX

Nr. 15 er ikke den eneste adressen i Stølegaten med en historie. Nr. 16, gatens avslutning mot Helgesens gate, er Stølens gamle privilegerte bakergård. Den består av tre store bygninger som gledelig nok ble restaurert for en del år siden.

Den første mesterbaker på stedet var Berent Mester som i 1741 kjøpte og rev det lille huset på eiendommen og oppførte et enetasjes trehus med bakeri.

Dagens utseende fikk eiendommen i 1830-årene, og bakeri var det her helt til 1916.

Noe gammelt og noe nytt, trehus og murhus og en liten jernvare— og gavebutikk og en stor dagligvarebutikk - og en lang historie. Det er Stølegaten.

Etterord (publisert i BT 21. februar 2002)

Gater og smitt og smau på Fjellsiden er en nokså kronglete affære. Det vet alle som har prøvd å finne frem uten å være lokalkjent. Da vi søndag skrev om Stølegaten i serien vi har for tiden (vignetten «Historiske gater» manglet riktignok, men de fleste lesere har vel skjønt at dette er en serie), skrev vi også at toppen av Nikolaikirkeallmenningen på folkemunne kalles Steinkjellerbakken. Men det er navnet på den bratte bakken fra Steinkjellergaten til Fjellgaten. Skrev vi. Skal vi imidlertid være helt nøyaktige, går bakken til Langeveien, sier Egil Bjørn Andersen, og det har han rett i.

BLANDET BEBYGGELSE: Stølegaten i dag, en blanding av trehus og murhus og en gang en gate som var hovedveien nordover fra byen.
Foto: Arne Nilsen