I går var det dobbelt jubileum for dem. 60 år siden de stiftet foreningen, og 62 år siden D-dagen.

Til nyttår er det slutt. AKF opphører å eksistere, men medlemmene, de få som fortsatt er igjen, kommer til å bruke stedet. Her kan de møtes. Svanhild og de andre i AKF skryter over FN-veteranene som har overtatt eiendommen. «De er blitt vennene våre», fortalte Svanhild og resten av de fremmøtte i går.

— I 1945 var det ikke enkelt å komme hjem til landet. Det var husmangel, og flere av dem slet med dårlig helse og hadde andre plager. Vi besluttet derfor å danne denne interesseorganisasjonen, forteller Odd Strand. På det meste var de 1300 medlemmer. De har støttet og hjulpet hverandre, og holdt sammen som en stor familie.

Men slik har det ikke alltid vært.

Motstandssekretær

Svanhild hjalp faren sin Kristian Stein i motstandsarbeidet. På «kontoret» i femte etasje i en av bygningene på Torgallmenningen, skrev hun rapporter om aktiviteten på havnen, om skip som kom og gikk, og været. Disse opplysningene ble fraktet til en hemmelig radiosender og sendt til London. Utenom dette distribuerte hun den illegale Radioavisen. Hun var bare 16 år.

— Det var nifst. Vi visste aldri når det ville banke på døren, eller om vi ville bli stoppet på gaten.

Faren jobbet som postekspeditør, og ledet motstandsarbeidet i det som ble kalt Stein-organisasjonen.

De som kjente ham forteller om en god mann, en som så det beste i folk. Men han hadde problemer med å forstå ondskapen i verden, og kunne ikke ane hvilken farlig fiende han hadde i Gestapo.

Han ble advart, og bedt om å rømme landet med familien, men valgte å vente litt. Det ble skjebnesvangert. Natt til 2. oktober 1941 kom Gestapo og hentet ham i Bors gate 6. De raserte leiligheten på let etter opplysninger. Organisasjonen hadde 1500 medlemmer, Gestapo tok 200 av dem. Resten klarte å gå i dekning eller rømme landet.

Aldri løyet så mye

3. eller 4. oktober skulle Svanhild og søsteren Bjørg på 13 år hjem til Billy Forthun, en av medlemmene, men han hadde stukket av. I stedet satt Gestapo i leiligheten og ventet. De to ble tatt med til Veiten og forhørt.

— Jeg har aldri noen gang løyet som jeg gjorde da, forteller Svanhild. Hun og Bjørg slapp ut samme dagen, med beskjeden om at «Vi følger med!»

— Mor satt som gissel over en måned, da bodde vi tre hos en tante. Yngste søsteren Åse var bare 10 år.

I 1943 eller 1944 ble faren slettet fra lønnslisten på Bergen postkontor, og familien sto helt uten midler.

— Jeg fatter ikke hvordan vi overlevde. Jeg hadde noen småjobber, men det var ikke mye. Mor reiste på landet og kom hjem med mat. Vi spiste ofte middag hos tante, ellers var det ingen som hjalp oss etter det jeg kan huske. Bortsett fra en jul, da vi fant en konvolutt i postkassen med 43 kroner, uten avsender.

Kapell 13

10. mai 1942 ble Kristian Stein sendt til Tyskland og henrettet 23. juli 1943. Solveig har aldri sett farens siste hvilested, vet bare at han ligger i en massegrav ved kapell 13 i Hamburg, en æreskirkegård for bombeofre.

Svanhild syns dette er vanskelig å snakke om.

— Det er stunder jeg helst vil glemme, sier hun.

GAMLE VENNER: Det ble en fin stund i går, da Svanhild Stein Solvi traff gamle venne. Edgar Ellingsen (til venstre) og Per Bertelsen var medlemmer avStein-organisasjonen. De havnet begge i fangenskap
ØYVIND ASK