• Kjøss meg i ræven, jeg gjør hva jeg vil, sier Frode Rasmussen. Skuespilleren fyller 70 år til uken og angrer kun på én ting.

«Jammen, Frode, er  du ikke riktig klok?»

Det var i 1992. Den Nationale Scene planla en storsatsing. Det var en oppsetning av «Peer Gynt» som skulle spilles i blant annet Barcelona og München. Sissel Kyrkjebø var hentet for å tolke Solveig og Harmonien skulle spille. En av teatrets største skuespillere, Frode Rasmussen, fikk beskjed om at han fikk hovedrollen som Peer Gynt. Men han blånektet. Han likte ikke regissøren.

«Ikke faen om jeg står der med Sissel Kyrkjebø og Harmonien og lager sånn nasjonalromantisk dritt», sa Rasmussen til teatersjefen.

- Tom Remlov, teatersjefen, ble ganske rød. Det ble litt kontrovers av det, men siden syntes vi det var morsomt. Tom kunne jo ha sparket meg, for jeg hadde skrevet under på en kontrakt. Jeg var litt høy på pæren, sier Rasmussen.

21 år senere  sitter Frode Rasmussen på Wesselstuen med en øl i høyre hånd. På veggen over skulderen hans henger et bilde av ham selv i rollen som Jeppe på Bjerget. På bordet står det en lapp påskrevet «Reservert: stamgjester».

FrodeRassmusenPortrett1AA.jpg
Rune Sævig

Den frittalende skuespilleren fyller 70 år i neste uke og feirer med å spille noen av sine mest kjente roller på Den Nationale Scene. Rasmussens karriere er fylt av kritikerroste rolletolkninger og banebrytende teater, men også krangling, økonomiske problemer og mye yngre damer.

- Jeg vet jeg er en kontroversiell figur, og det er nok noen som ikke liker meg, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg sier bare: «Kjøss meg i ræven, jeg gjør hva jeg vil!».

Rasmussen er den eneste gjesten på Wesselstuen denne ettermiddagen. Mannen som har spilt kong Agamemnon, kong Richard III og prins Hamlet speider utover rommet med intense øyne under kraftige øyenbryn.

- Dette er mitt andre hjem, sier han om skjenkestedet som hadde sin storhetstid en gang på sytti— og åttitallet.

Omtrent som Rasmussen selv.

Det er bumerket mitt. Jeg vet at det er folk som bak min rygg sier at den er ekkel, men jeg bryr meg ikke noe om det. Men det kan komme kreft i 'an, så det gjelder å passe på

Det er lenge  siden Rasmussens monologer basert på Dario Fo ble sendt på NRK og vakte oppsikt over hele landet. Det er lenge siden Wenche Foss stormet inn i kommunistens garderobe mens han dusjet etter en «Peer Gynt»-forestilling på Nationaltheatret, og utbrøt: «Du kan være så rød du vil, men du er jo genial!»

Det er også lenge siden Rasmussen slapp en enorm fjert etter å ha avlevert replikken «Resten er taushet» da han spilte en døende Hamlet. Rasmussen ble båret ut av scenen til lyden av et gapskrattende publikum og humrende statister.

De siste 15 årene har det vært noe lenger mellom de store rolletilbudene, på tross av at han har en av teaternorges mest imponerende CV-er.

- Selv om han ofte blir sett på som en komiker, er Frode er en av de få nordmenn som kan aksle de virkelig store tragedierollene i verdensdramatikken. Jeg tror for eksempel Shakespeares Kong Lear eller Ibsens Borkmann i Frodes skikkelse ville blitt en stor begivenhet. Det er litt leit å tenke på at jeg ikke fikk bidra til det i stor nok grad, sier Tom Remlov, som nå er sjef for Den Norske Opera og Ballett. Han var Rasmussens teatersjef på Den Nationale Scene (DNS).

Hovedpersonen selv  skulle gjerne spilt flere klassiske tragedieroller, slik han gjorde tidligere i karrieren.

- Men det er ingen som har spurt meg. På DNS spiller de jo ikke Shakespeare lenger, i hvert fall ikke på hovedscenen, sier Rasmussen.

Han er misfornøyd med at han nesten aldri benyttes på DNS. Han vendte tilbake til Bergen i 2002 etter opphold i Italia og Nord-Norge.

DRAGFARSE: Frode Rasmussen regisserte «Den dagen da håret brakk» for Hålogaland Teater i 2005. En farse om «dobbeltmoralen i samfunnet». Her sammen med skuespiller Svenn Bernhard Syrin, i anledning stykket kledd i kvinneklær. Foto: privat

- Da jeg kom hjem til Bergen, hadde jeg mistet nettverket mitt. Jeg har gjort alt i verdensdramatikken, spilt mange store roller og skapt nye måter å spille teater på. Da er det klart jeg ble skuffet over ikke å engang få tilbud når jeg var i Bergen. Jeg ble rett og slett ikke brukt her i mange, mange år.

- Hvorfor ikke det?

- Nei, det må du spørre andre om. Det er ingen som har fortalt det til meg, sier Rasmussen. Han har kun vært med i to DNS-produksjoner siden hjemkomsten: «På 'an igjen» og «Peder Påske». Sistnevnte er basert på Hans Wiers-Jensens tekster og noe han var svært lite fornøyd med.

- Bare tull, hele dritten. Ødela hele Wiers-Jensen, synes nå jeg.

Opprører, rabulist,  sosialist og kunstner. Frode Rasmussen er ikke kjent for å gå stille i dørene. Hans familieliv (seks barn mellom 43 og tre år med fire kvinner), er en gjenganger i sladrespaltene. På 70-tallet ble han flere ganger arrestert for sin deltakelse i kommunistiske demonstasjoner. Også i teaterverdenen er han både elsket og hatet, ofte av de samme personene.

- For en teatersjef kan han være en pest og en plage, spesielt fordi han ikke vil ta roller som han ikke kan stå inne for. Men det blir aldri kjedelig med han, og han er en jævlig god skuespiller, sier Ola B. Johannesen, teaterregissør og Rasmussens sjef fra tiden i Trøndelag Teater på åttitallet.

Det var langt  fra planen at Rasmussen, som vokste opp på Møhlenpris og Paradis, skulle bli skuespiller. I tiden på Fana Gymnas hadde han riktignok daglige forestillinger i busskuret der han parodierte lærere, men senere bar det til sjøs. Så ble han sanitetsgast i Sjøforsvaret og deretter hotellresepsjonist.

FAMILIEPORTRETT: Familien Rasmussen når Frode er 6–7 år gammel. Fra v.: mor Edith, Frode, Jan Wilhelm (stående), Stig og far Einar. Rasmussen har også en søster, som er født etter at bildet ble tatt. Foto: privat.
Rune Sævig

- Alle hadde sagt at jeg burde bli skuespiller, men jeg hadde aldri tenkt på det selv, sier Rasmussen.

Men etter hvert begynte han å ta turer til København, hvor han så mye teater. Samtidig begynte han å lese tung litteratur, som Proust og Sartre, og ble mer intellektuelt interessert. Som 23-åring, da han jobbet som resepsjonssjef ved Norheimsund Fjordhotell, tok han avgjørelsen om å bli skuespiller.

- Jeg hadde grublet en stund på det, og en dag tenkte jeg: «Nei faen, jeg må forsøke meg». Så jeg gikk til Matiassen, han som eide hotellet, og jeg sa at jeg ville slutte.

Han tok teaterutdanningen  i Trondheim. Deretter ble det jobb på Trøndelag Teater før han tilbrakte to sesonger ved Nationaltheatret i Oslo, det eneste han angrer på i sin 45-årige karriere.

- Å bli hentet til Nationaltheatret var en slags ære, men jeg hørte ikke hjemme der. Det var så rigide holdninger der, spesielt fra de gamle skuespillerne.

Derfor dro han fort videre til Tromsø, og det nye og radikale Hålogaland Teater.

Der var han med på å skape nasjonal oppsikt ved å lage radikalt teater med utgangspunkt i aktuelle politiske hendelser. Folk gikk mann av huse.

Samtidig var han aktiv i AKP-ml, gikk med Klassekampen om morgen og leste Mao og Marx i lesesirkel.

- Det var en herlig tid, jeg lærte masse som var viktig for min utvikling som skuespiller. Men politiet var ganske jævlige den gangen. Jeg ble arrestert og skjelt ut som en jævla kommunist. De var dumme i hovve. Det er ikke sånn i dag, heldigvis.

SUKSESS SOM UNG FAR: Sammen med bl.a. regissør Stein Winge og skuespiller Finn Schau satte Rasmussen opp en banebrytende oppsetning av Hamlet i 1972 på Trøndelag Teater, der Rasmussen spilte Hamlet. Her er de tre avbildet sammen med barna Niklas Gundersen (Rasmussens sønn, til venstre), Julie Winge og Kristopher Schau. FOTO: privat

Deretter  dro han tilbake til Trøndelag Teater, og senere DNS hvor han i løpet av en 15-årsperiode spilte i en rekke banebrytende forestillinger, blant annet «Herrejemini, gjøglerne kommer» fra 1981. I sistnevnte stykke satte Rasmussen for første gang opp monologer av den italienske dramatikeren Dario Fo. Tekstene, og Rasmussens tolkninger av dem, gjorde stykket til en nasjonal, TV-sendt teatersensasjon.

Etter hvert dukket dessuten figuren Evy’en opp både på TV, radio og i en endeløs rekke revyer. Hun ble allemannseie, spesielt hjemme i Bergen.

- Det ble litt mye til slutt. Så jeg bestemte meg for at hun skulle flytte til Mallorca og finne seg en bartender der, sier han.

Selv er heller  ikke Rasmussen fremmed for å finne seg kjæreste i andre land. For syv år siden skapte 62-åringen en del oppstuss både i media og i egen omgangskrets da det ble kjent av han var blitt sammen med 20 år gamle Mali Tongsuk fra Thailand.

Nei, gamle koner har jeg ikke så mye erfaring med

Den store aldersforskjellen var vel å merke ikke noe nytt for Rasmussen. Flere ganger har han funnet kjærester som er minst halvparten så gammel som han selv.

- Er det noe galt med damer over 30?

- Det er det sikkert ikke, sier Rasmussen.

- Du har bare ikke så mye erfaring med dem?

- Nei, gamle koner har jeg ikke så mye erfaring med. Men det er ikke det som er grunnen. Altså, jeg er nok fascinert av unge damer. Men det går jo på person også. Da jeg dro til Thailand hadde jeg ikke noe opplegg med å få en dame. Jeg traff Mali tilfeldigvis, sier Rasmussen.

Han sier de har funnet ut av hverandre etter hvert og «fungerer veldig bra sammen». Det er 42 års forskjell, men Rasmussen hører på Jay-Z og Rihanna for å holde tritt med den unge samboeren sin.

- Jeg føler meg ikke så gammel i hodet, sier han.

De to er nå  småbarnsforeldre til Michelle (6) og Kaja (3).

- For å si det rett ut så var ikke det planlagt den første gangen. Men vi tok det ikke så nøye, og Mali ville gjerne ha et barn. Og da vi først fikk ett, kunne vi like godt få ett til, slik at Michelle fikk en søster, sier Rasmussen, som sier han var litt betenkt over å bli far i såpass høy alder.

- Før eller senere kommer jeg til å falle fra. Men heldigvis er det andre som kan ta vare på dem om ikke jeg kan det, sier han.

«Ka e det  med deg, Frode?»

Det er 10. april 2008. Rasmussen, nybakt småbarnsfar, gjør seg klar til urpremieren på hans nye enmannsforestilling «Fanden vet» på Altona Teater. Han har følt seg dårlig siden dagen før, men sjangler seg frem til teateret og inn i sminkestolen. Folkene rundt ham, blant annet musiker Åge Vaksdal, er bekymret.

«Det er ingenting», sier Rasmussen.

Han reiser seg opp, men faller sammen igjen. Det neste han vet er at han ligger i en sykebil. Han ser at noen ringer ham fra Bergensavisen, men tar ikke telefonen. Alt er bare tåke.

Etter å ha ankommet Haukeland, merker han at synet er dårlig. Dessuten har han store taleproblemer og snakker veldig sakte. Han blir redd han er i ferd med å miste taleevnen sin. I så fall er skuespillerkarrieren over.

Akkurat det går fint. Men det var jo skremmende, og jeg er glad jeg lever. Folk kan dø av dette. Jeg har selv venner som har dødd av hjerneslag

Når han våknet fra kunstig koma etter et døgn er han heldigvis mye bedre. Legene sier at han har fått en liten hjerneblødning. Det er et lite arr i hjernebarken, ikke i et vitalt område, men det kan påvirke tale og syn.

Talen fikk han  tilbake raskt, men han er fortsatt blind på det ene øyet.

- Akkurat det går fint. Men det var jo skremmende, og jeg er glad jeg lever. Folk kan dø av dette. Jeg har selv venner som har dødd av hjerneslag, sier Rasmussen, som var tilbake på scenen seks måneder senere.

Nå står han  klar med en ny forestilling, og har ingen planer om å slutte som skuespiller, selv om han har trappet ned aktiviteten.

Rasmussen er blitt snillere med årene, mener han selv, og tenker ikke så egoistisk lenger. Men én ting vil han ikke endre: Vorten han har midt i ansiktet.

- Hehe, ja, den er det mange som har sagt jeg skal ta vekk, men jeg pleier å si at fjerner jeg den, så mister jeg alle mine skuespillerevner. Så jeg har latt den være, sier Rasmussen, til tross for at han har fått tilbud av hudlege Ole Fyrand om å fjerne den gratis.

- Men jeg sa: «Du lurer ikke meg. Du kommer til å ta all kraften ut av meg!».

- Tror du dette eller er det bare noe du sier?

- Jeg har bestemt meg for å ikke ta den vekk. Det er bumerket mitt. Jeg vet at det er folk som bak min rygg sier at den er ekkel, men jeg bryr meg ikke noe om det. Men det kan komme kreft i 'an, så det gjelder å passe på. Blir den svart, så ...

- Så fjerner du den?

- Kanskje. Vi får se.

STJERNEROLLE: Mange forbinder Frode Rasmussen med rollen som den frekke bergensdamen Evy'en, som dukket opp på Rasmussens repertoar for første gang i en revy skrevet av Ole Paus i 1989. Rollen fikk enorm popularitet og dukket blant annet opp på TV. Arkivfoto: Jan M. Lillebø