— Vi vil ikke kommentere den saken, sier kaptein Rolf Bentzon svært, svært strengt til Bergens Tidende.

Det er bare så vidt Bergens Tidende har fått komme inn på broen, denne fantastisk fine dagen idet "Stord", som går mellom Haljem og Sandvikvåg, glir ut på en blank Bjørnfjord. Kaptein Bentzon har nettopp kastet to fra Bergensavisen på land igjen, og BT har antagelig bare fått slippe til fordi vi generelt lager en mye bedre avis og spesielt fordi vi opptrer både høfligere og lurere. For stemningen er årvåken. Journalister nesten skumlere enn promillekontroller.

— "Stord" er en pendelferge. Denne båten er mye større enn "Os", men prinsippet er det samme, forklarer kaptein. Vi får håpe mannskapet er annerledes.

Latter i halsen

Altså, dette med ferjefyll,- vittig er det bare fordi ingen større skade har skjedd. Hadde noe alvorlig inntruffet, kunne det blitt katastrofalt. Men den som ikke trakk på smilebåndet, da BT med piler viste hvordan fergen hadde svingt seg i svære sløyfer i fjorden utenfor Sunde fergekai tidlig en torsdag morgen, har et veldig alvorlig syn på livet. Eller har mistet vanntilførselen og sitter med en avkappet vannledning ved Sunde kai. Og må bære vann i bøtter noen dager fremover. Eller er sjef i HSD og har bare akkurat litt for mye annet å tenke på om dagen. Og trenger ikke våkne til at fire av fem på båten blåser rødt så kontrollapparatet går varmt.

Ellers er det umulig å la være le. Man ser det liksom for seg seg. En ferge krysser fjorden, bang, inntil kai, tilbake igjen, og tilbake igjen, og tilbake igjen og en stor runding der og litt tilbake igjen og - pang - jammen traff vi kaien denne gangen også. Sidelengs riktignok.

— Den saken vil vi ikke kommentere, sier kaptein Rolf Bentzon igjen.

— Ellers er det som med fotball. På Brann stadion kan alle spille fotball. Bortsett fra de elleve spillerne på banen. Sånn er det med ferger og. Alle kan stue en ferge, unntatt mannskapet.

— Ja, bekrefter styrmann Vidar Sandvik, eller Sandwich som kapteinen hele tiden kaller ham. De har kallenavn, alle som en. Noen penere enn andre.

— Her om dagen sa jeg til en trailersjåfør, han var så kok forbanna, at vær så god, da får du overta. Da ga han seg.

Vatten verdt

Fergemannskapet har et ganske godt forhold til de reisende. De er klar over at de jobber i servicebedrift. Ringer noen og er fem minutter unna fergen idet den skal gå, kan det hende at kaptein Bentzon og hans mannskap - på en god dag - venter.

— Kan vente på en bil i fem minutter, men problemet er at fem minutter for en trailersjåfør er et vidt begrep. Så hva skal du gjøre da? Ta hensyn til de 200 passasjerene som sitter nede og irriterer seg eller...

— ...den ene sauen for å si det med Bibelen, utfyller styrmann Sandvik.

— Vi gjør som Jesus. Vi venter på den bortkomne sauen, flirer han.

— Men går vi fra en vi venter på, fordi de fem minuttene blir for lange, da får vi vite hvor David kjøpte ølet. Da er du ikke vatten verdt. Men venter du, får du ikke takk. Neida.

— Jo, jeg fikk faktisk i går..., sier styrmannen.

— Hold kjeft, nå ødela du, sier kaptein Bentzon og setter opp en kapteinmine, men heldigvis med glimt i øyet. Han er ikke helt tam. Men han er edru.

Det skal ganske mye til før man merker at en ferge er ute av kurs. Man sitter liksom der med kaffekoppen og avisen, eller i andre tanker, og fergen skal være alvorlig pussig manøvrert før man ringer rederiet! Det er en stor båt. Små ting merkes ikke lett. Et glass, to eller tre, hadde neppe gjort noen forskjell. Den må ha vært tung den festen, og bakrusen kan vise seg og bli svært lang. Fredag fikk de fire fyken. Bondeanger bør byttes med Sjømannsanger.

— Denne går på autopilot. Vi trykker bare på knapper. Men når vi skal legge til kai eller gå fra land, må vi i gang med spakene, forklarer matros Rune Turøy.

— Er det vanskelig?

— Neei. Du lærer ikke sjømannskap her akkurat. Men vi kjører i hovedleden og her er mye trafikk. Plutselig kan Englandsbåten eller Danmarksbåten komme susende derfra og da gjelder det å ha en god dialog med dem? forklarer kapteinen.

— Hva mener du? Hvis ikke så...?

— Nei, vi løser det alltid på telefon. Men forsvaret, som øver fast i Bjørnefjorden, de har vi hatt mange herlige samtaler med. Men det går bedre nå. De mener visst at vi går på jernbaneskinner og skal ha alt på vår måte, flirer kaptein Bentzon.

— Se her, nå er CPA'en 0,1, om 1,7 minutt kommer vi til å passere den båten der nede og avtanden vil være 200 meter, sier han og griper kikkerten og ser på motgående båt. Det er mye tall og finesser på en moderne bro. Ikke rart det kan gå i ball, hvis man var ute på moro kvelden før.

Hjelp - en politibil

Vaktlistene til HSD er et sinnrikt system. De er så kompliserte og mangfoldige at bare å holde orden på dem, bør være god grunn nok til å holde seg edru. Nå skal mannskapet på ýStordý få avløsning, i Sandvikvåg kommer nye sjømenn opp på broen.

— Se en politibil, sier styrmann Sandvik idet vi glir inn i Sandvikvåg. Og så føyer han til:

— Hjelp, en promillekontroll.

Da stiger latteren på broen. Det er ikke godt å holde seg.

— Jøss, det er ganske smalt her og, sier BT og titter ned på det smale sundet inn til kaien.

— Jada, men det blir breiere og breiere for hver gang, smiler Sandvik beroligende.

Man kan jo tenke seg hvor bredt sundet ville vært hvis man hadde Sandviks erfaring - og i tillegg en tung promille. Kjempebredt. Ordentlig god plass hadde det vært.

— Er HSD en sånn bedrift man jobber i til man dør?

— Jaa, det er har vært vanlig at folk har jobbet på sjøen i utenriksfart noen år først og tar de siste årene her, svarer Rune Turøy.

— De har vel en litt gammel arbeidsstokk, HSD, tror jeg ja, sier kaptein Bentzon.

— Det skal legges opp til rullestol på fergene, sier Sandvik med et flir.

Radioen står på og der kommer NRK med nyheten om at HSD vil innføre uanmeldte promillekontroller på sitt mannskap for å trygge ferden til passasjerene. Da kommer det bare et dårlig skjult grynt fra mannskapet på broen.

En filipiner-billettør

  • Er det lenge til filipinerene er billetører her da? spør vi.

— Den er naiv som ikke tror at det også vil skje på innenriksflåten. Kan man tjene penger på det kommer nok vi til å få en fot en viss plass, sier Bentzon.

— Ikke ta bilder når jeg røyker, det ser så jævlig ut. Jeg kjederøyker hele tiden, sier kapteinen til BT-fotografen plutselig.

— Det skal bli vanskelig for ham å ta bilder av deg, hvis han ikke får fotografere når du røyker, smeller det fra matrosen Turøy da. Men Bentzon bare later som han ikke hører det:

— Min drøm er at 28 bergensere skal styre båten. Men enkelte sier at da ville vi ikke funnet Sandvikvåg.

Nede i kafeen har nye passasjerer funnet seg plasser. De prater, drikker kaffe, spiser pizza eller lefser, sender sms'er, eller leser i avisen - om fergeskandalen. Noen holder oppe BT-bildet og viser pilene som forteller hvordan fergen forholdt seg til fjorden ved Sunda kai, og gapskratter. I et hjørne sitter en gjeng menn og vitser også. De er politifolk fra Hordaland politidistrikt, på vei hjem fra et kurs i Sandnes. Plutselig fløyter fergen høyt, intenst, flere ganger.

— Åh, hvem skal opp å sjekke i dag da? sier en politimann og alle ler.

Det viser seg at det ikke var fergemannskapet som hadde startet fredagsfesten litt for tidlig. Det var tvert imot en fritidsbåt som må ha vært litt surrete - og lagt seg rett foran den store fergen.

Da "Stord" denne fredags ettermiddag klapper til kai ved Haljem går det helt smertefritt for seg. Og presist. Ingen grunn til å varsle noen. Men ved disken i kafeen står en mor, med et par trøtte, sutrete barn rundt seg, som nesten henger på henne. Hun trygler åpenbart om å få kjøpe en juice til sine slitne unger. Men bak disken er det ingen. Hun ser håpefullt mot en av serveringsdamene, men hun griner surt mot henne og nesten skriker:

— Det står en klokke der. Du må ringe i den hvis du vil noe nå, men..., sier hun og viser tydelig at det er altfor sent. Moren titter fortvilet rundt seg, barna griner snart.

— Ser du det ikke? Den står oppå der, du må ringe i den hvis du vil noe, sier hun og går demonstrativt fra henne.

Dette - er kanskje - et større problem for HSD. Det er ille å se på. Den serveringsdamen hadde sannelig trengt en dram.

<b>EDRU:</b> Matros Rune Turøy, kaptein Rolf Bentzon og røykende - ikke drikkende - styrmann Vidar Sandvik. En dag på broen på pendelfergen "Stord".<p/> FOTO: HELGE SKODVIN