DAG IDAR TRYGGESTAD

Morgenkvisten er kald i hovedstaden. Vi tar rulletrappen opp til Oslo Sentralstasjon. På et lite bord midt i lokalet får vi øye på en velkledd og spent mann. Nylig ankommet med nattoget fra Bergen.

Tømrerlæreren fra Askøy skal gjøre noe mange drømmer om: Snakke fritt og tydelig til våre folkevalgte. På Stortinget.

— Jeg hadde aldri trodd at vi skulle sitte her i en slik anledning, sier Eskild.

— Men jeg har tatt politikerne på ordet. Kan vår innsats hjelpe andre, så har vi oppnådd noe, sier han og ruller seg en røyk.

Slitsom prosess

På gulvet står Eskilds hjemmesnekrete stresskoffert. Oppi er det en tykk dokumentbunke som vitner om mye stev for en familie som har opplevd det verst tenkelige; et av deres barn er drept.

Skrur vi tiden tilbake et par uker, fikk BTs lesere høre historien til et fortvilet og opprørt ektepar som har måttet kjempe mot et stivbent byråkrati.

Først for å få bistandsadvokat, så ble det stilt spørsmål om foreldrene hadde krav på erstatningen tingretten hadde dømt drapsmannen til å betale. Kontoret for voldsoffererstatning hadde kuttet beløpet med 21.000 kroner.

Foreldrene reagerte ikke på grunn av pengene, men småligheten.

Aps Knut Storberget og Inga Marte Thorkildsen fra SV mente familien Berthelsen var blitt behandlet på en usedvanlig dårlig måte. De inviterte derfor dem til Stortinget.

I går var dagen der.

Minnesmerke

Mens vi rusler mot Youngstorget og Kristian IVs gate, stedet hvor Bjarte Berthelsen ble drept, forteller faren om de mange hyggelige turene han og konen hadde til Oslo for å besøke sønnen.

— Nå må jeg si Oslo er en by jeg ikke liker lenger.

Eskild fører an. Han vet så inderlig godt hvor vi skal. Fremme ved drapsstedet ser vi en minneplate skrudd fast i husveggen.

Faren går stille frem. Ser på minnesmerket Bjartes kolleger har sørget for, og senker blikket.

— La meg tenke i fred nå, sier han.

Så tar han noen raske skritt fremover og er på offensiven igjen.

— Hvorfor viser dere slik stå-på-vilje? spør vi i det vi rusler mot Stortinget.

— Hadde det skjedd med noen av oss andre i familien, ville Bjarte vist det samme engasjementet for oss, svarer faren.

— Og kan vi gjøre det enklere for andre som havner i samme situasjon, så har vi da fått til noe, sier Eskild.

Tiden er kommet

Vi snakker litt om forventninger til det som skal skje. Hva han tror vil komme ut av besøket på Tinget. Eskild er begrenset optimist. Han har hørt politikere gi løfter før.

— De som sitter på Tinget har ikke peiling på hva som skjer ute. Sånn sett er jeg veldig fornøyd med at jeg får legge frem vår historie.

Så er tiden der. Eskild Berthelsen vandrer gjennom maktens korridorer. Han virket litt nervøs, men samtidig bestemt.

To av landets lovgivere skal få innblikk i en hverdag de ikke kjenner.

— Jeg hadde ikke trodde det skulle gå så langt at jeg fikk komme hit, men det er en del ting som ergrer meg, sier han, og legger dokumentbunken på bordet. Stortingspolitikerne nikker.

En god time senere er møtet over. Eskild virker fornøyd. Han har gjort et sterkt inntrykk og har med seg forpliktende løfter hjem.

— Nå skal jeg ringe min kone. Hun er nok veldig spent på hvordan dette gikk, sier Eskild, og tar oss i hånden før han rusler mot Kristian IVs gate igjen.

— Jeg trenger litt tid for meg selv nå.

VEKKER MINNER: Eskild Berthelsen har blandete følelser for julehøytiden. - Da kommer minnene og savnet. Det vil alltid være en stol ledig, sier han, på vei til stedet hvor sønnen Bjarte ble skutt og drept.<br/>Foto: HÅVARD BJELLAND