ANNE-GRETHE DAHL

— Du, si mæ. Du så e' ordfører, e' du liksom sjæfen i kommunen, du då? Ka e' forresten en kommune? Vett dåkker det, unga? Fjell-ordfører Jan Utkilen er hedersgjesten denne tirsdagen. Nå står han på scenen og blir utspurt av initiativtaker Randi Hansen Våge fra KM Kluzz. På klingende nordlandsk.

— Nei, det er kommunestyret med 45 mennesker som er sjefen i kommunen. Jeg er bare ordstyrer på møtene - altså ordføreren, forklarer Utkilen og myser utover salen.

Tobias i tårnet

Den store salen vegg-i-vegg med kirkerommet er fylt til randen. Serveringen av 20 kroners pølser og potetstappe-middag til alle er nettopp avsluttet. Nå sitter de voksne rundt omkring - noen i salen med barna, de fleste i voksenkafeen Kafé KM - mens alle barna har samlet seg foran scenen i sine respektive grupper: Blå gruppe for de mellom fire og seks år, rød gruppe fra 1. til 3. klassetrinn, grønn gruppe fra 4. til 6. trinn og gul gruppe for de store barna fra 6. trinn og oppover.

— Kan vi sammenlikne Fjell kommune med Kardemommeby? spør Randi.

— Ja, det kan vi. Det er jo her vi bor, svarer ordføreren.

— E' du litt sånn politimester Bastian, du då?

— Nei, mer som Tobias i tårnet, vil jeg tro, he he ...

Høyt under taket

KM Kluzz er underlagt Fjell KFUK KFUM og ble startet ved nyttår 2003. Under stikkordene livsglede, nysgjerrigper, skapertrang og tilhørighet samles rundt 150 barn og voksne annenhver tirsdag i Foldnes kyrkje. Her avhjelpes tidsklemmen med felles middag, fellesprogram, aldersbaserte aktivitetsgrupper for barna og kafé for de voksne. Kluzz fungerer både som sosialt fellesskap og et åpent møtepunkt i kirken. For å få dette til, bidrar 30 frivillige voksne på ulike måter. Og man trenger ikke å være medlem i KFUK KFUM for å være med.

— Vi ønsker å gjøre nærmiljøet mer tilgjengelig for folk flest. Det flotte kirkebygget er en åndelig opplevelse i seg selv, men aller viktigst er likevel at her er lav dørterskel og god høyde under taket for folk som kanskje ikke er vant til å gå i kirken, sier Randi Våge Hansen alvorlig.

Sunne aktiviteter

I dag skal rød gruppe ha samhandlingsløype i naturen rundt kirken. Samarbeidet skal dyrkes. To voksne geleider ungene fra post til post. Vi stopper ved syv ivrige regntøyunger. De holder i hver sin lange snor, som er festet til en liten ring i midten. Alle må trekke i trådene samtidig for å få ringen tredd på en brusflaske på bakken.

— Lenger bort! Ned! Saaakte! Sånn ja! Neeei, ikke draaa! Ååå, slakk litt! Lenger bort mot Solveig! Ordrene smeller i luften. Ungene har det tydelig kjempegøy.

I bakken ned mot Skiftedalsvannet møter vi Ingeborg Wiker (11) og Emilie Kvamme Fjeldstad (snart 11) i gul gruppe. De har nesten ikke tid til å snakke med oss. De er nemlig på skattejakt med GPS, og nå er de snart ferdige med løypen. - Kanskje vi vinner, sier de to og halser opp bakken.

Sunt snop

Nede ved vannet siver herlig grillduft mot oss. Friluftsmannen Kenneth Bruvik er tydelig alle ungenes store helt. Nå har han laget bål og står og griller laks i aluminiumsfolie. - Sånn skal skikkelig snop smake, sier han og deler ut fisk i øst og vest. Mmm! Alle ungene synes det smaker kjempegodt.

— Dette e' en jenteørret, for hon hadde fullt av rogn i seg, sier Randi Åreskjold (10) og peker ivrig på en sløyd, rå regnbueørret på en stein.

— Rognen ligger nedi vannet her. Eg kan godt ta han opp. Se så store eggene e'! Eg tror hon må ha vært fullgravid, utbryter Torbjørn Smith (8) imponert.

— Ja, eggene var kjempestore, istemmer Nora Margrethe Våge (ifølge henne selv halv ti).

Hjemmelaget

Vi går opp til kirken igjen. I et stort rom finner vi blå gruppe. De har laget rytmeinstrumenter av syltetøyglass og doruller med rå makaroni, erter og ris i. Nå sitter de på gulvet med hver sin pute bak seg og synger «Bjørnen sover» og «Hei Filiokus» med stor innlevelse.

— Dere er grådig flinke til å spille på instrumentene som dere har laget. Hva sier dere hvis de voksne påstår at de ikke har musikkinstrumenter hjemme? spør en av lederne og rister forklarende på en ertedorull med sølvpapir stappet rundt begge endene.

En liten lyslugg rekker hånden ivrig opp i været: - Jammen, vi har gitar hjemme, vi!

— Min pappa har bassgitar hjemme, han! istemmer en annen liten pode.

Lederen bare smiler og ber barna legge seg ned på putene. Så demper hun lyset, setter på Mozarts vakre klarinettsonett og går rundt og klapper hver og en på kinnet, stryker dem litt over ryggen, over håret. De små villbassene faller til ro. Shhh!

Tilhørighet

Imens har de voksne slappet av i Kafé KM med kaffe og te og noe å bite i. Noen benytter anledningen til å få lest avisen, mens andre prater om hagearbeid, husbygging, barneoppdragelse, fødsler og om livet sånn generelt. En fin anledning til å bli kjent med naboer du ellers kanskje ikke ville ha pratet med.

Etter hvert siver ungene inn fra sine respektive aktiviteter, og alle samles inne i kirkerommet. Kateket Marianne Gammelsæter tenner lys for dem som er til stede. Så forteller hun små anekdoter, leder allsangen og ber for alle sammen.

Vi føler varmen. Faller til ro etter en lang arbeidsdag.

Vi forlater KM Kluzz til lyden av glade barnestemmer som synger den afrikanske sangen «Siva Hamb'e, Kukha nyeni kwenkhos» så det ljomer. Jo visst er det god takhøyde i Foldnes ...

YES! Randi Åreskjold (til venstre) jubler over å ha vunnet over vesle Liam Lid Drotningsvik (5 1/2) i fotballspill.<p/>FOTO: IVAN TOSTRUP
ROLIG STUND: Etter alle aktivitetene er det godt for både liten og stor å komme inn i kirkerommet for en fredelig avslutning på Kluzz-tirsdagen.<p/>FOTO: IVAN TOSTRUP
SUNT SNOP: Tiåringene Birte Espeskog (til venstre) og Randi Åreskjold koser seg med nygrillet laks. Mmm ...<p/>FOTO: IVAN TOSTRUP