SILJE VESTVIK

— Tegneseriene mine er godt lest og lappet, mange av dem. Jeg skjønner ikke poenget med å ha tegneserier bare for å ha dem liggende, sier seriesamleren.

Leiligheten på Nordnes er full av hefter, striper og innbundne bøker med tegnete figurer. Japanske superjenter, klassiske Disneyfigurer, Øverlis fargerike persongalleri og strekkarakterer på side opp og side ned. På veggene henger en signert originalside fra serien om Varg Veum, Don Rosas versjon av Morias porter i Ringenes Herre og en årrekke med Raptusplakater.

— Tegneseriene er litt overalt, smiler Frank. I kjelleren har han nettopp overtatt et rom, og er i full gang med å fylle det med mange hyllemeter med serier. En del av bladene som har ligget på loftet er dermed kommet ned for registrering og gjennomsyn, for kanskje å havne i det nye tegneserierommet. Når Frank har tid og lyst, kles noen av bladene i beskyttende plastposer med en papplate som ryggstøtte for å skjerme heftene mot fukt, støv og luft.

Kjøper serier i utlandet

Det var den sinte, uheldige anden som var begynnelsen for ham som for så mange andre tegneseriesamlere. En snill bestemor ga unge Frank penger til et Donald-blad hver uke.

— Jeg tror nesten det var noen kroner igjen også, slik at jeg kunne kjøpe meg et Tex Miller-blad iblant, forteller Frank, som alltid har elsket å lese både bøker og tegneserier.

Men så kom bladet Tempo, med spennende fortsettelseshistorier - hver uke.

— Så da måtte jeg jo alltid få tak i neste nummer, smiler han. Tempo kjøpte han fast til det ble nedlagt rundt 1981. Heldigvis førte 80-tallet med seg en sterk albumtrend, med serier som Astérix, Tintin, Lucky Luke og Blueberry. Frank ble mer og mer interessert i amerikanske og utenlandske serier, gjerne på originalspråket.

— Jeg brukte det som en måte å lære engelsk på. Slo opp de ordene jeg ikke forsto og skrev dem ned i en liten glosebok, helt til det ikke var nødvendig lenger, forteller Frank. Gjennom tegneseriene har han forbedret sine engelsk, frank, tysk og italienskkunnskaper, og har til og med lært seg litt japansk. Og når han er på ferie i utlandet, tar han gjerne med seg et serieblad eller to, bare for å se hva som finnes rundt om i verden.

Fascinert av teknikken

Mange seriesamlere spesialiserer seg på én tegneserie, eller en tidsperiode eller et land. Frank har i stedet valgt å skaffe seg en svært bred og variert samling.

— Siden jeg liker mye rart, samler jeg på mye rart, forklarer han.

Fascinasjonen for serier ligger i mediets egenart.

— Tegneserier bruker en spesiell fortellerteknikk som du ikke finner andre steder. Å fortelle historier med et bilde er en gammel tradisjon, men i serier får du sekvens i historien. Man må kombinere både bilder og tekst. Litt av sjarmen er at man må kombinere både en historie og noe å presentere, forteller Frank.

Samleren er også interessert i hvordan seriene blir til, og leser mye litteratur om teknikkene tegnerne bruker.

— Jeg er fascinert av måten det gjøres på, hvordan de får det til. Men jeg tegner ikke selv, det er jeg ikke flink nok til, påstår han.

Tegneserier skal leses

Frank synes det er viktig at Bergen har et aktivt tegneseriemiljø, og deltar både i organiseringen av Raptusfestivalen og i Tegneserieforeningen i Bergen.

Akkurat hvor mange serier han eier, har han ikke oversikt over. Det kommer an på hvordan du teller.

— Det er kanskje 6-7000? Men det blir bare gjetting, for jeg vet ikke. Jeg har nok brukt altfor mye på tegneserier, generelt sett. De fleste jeg har er ikke verdt noe særlig heller, smiler han med et skuldertrekk. Franks samling er til for å leses, ikke for å stilles ut på museum eller selges med profitt.