Hårsveisen er inspirert av moten fra mellomkrigstidens Amerika. Da skulle det være kort i nakken og ved ørene, men noe lengde oppe på hodet.

Sjekk bildeserie: Hårmote i hundre år

— Frisyren er jo litt ekstrem, og jeg må innrømme at det er vanskelig å få ungdommene til å ta stilen, sier Wathne. Han har med sin egen voks.

— Uten voks ser denne frisyren bare latterlig ut. Den skal være litt glinsende, litt sleip, sier han.

God dialog

Wathne synes det er viktig å være på bølgelengde med frisøren, og det er nok derfor han har vært kunde hos frisørmester Ove Kvalheim siden han var 15-16 år gammel. Nå er han 43, og mesteren 54.

— Vi snakker om alt mulig, og jeg gleder meg til jeg skal til frisøren.

— Hvor ofte er du her?

— Skal jeg holde en slik frisyre bør det bli hver tredje eller fjerde uke, sier Wathne.

  • Hva gjør du når Ove en dag pensjonerer seg?

— Jeg har sagt at det får han ikke lov til. Nei, da får jeg et problem. Kanskje må jeg skifte frisyre?

Ove Kvalheim har hatt salong på Sandsli siden 1986. Da flyttet han bedriften sin fra Lars Hilles gate, i NKP-gården, og dertil kom han fra Vaskerelven. Mange av kundene har fulgt med på lasset.

— Jeg overtok etter Andreas Carlsen i Vaskerelven 39, der jeg gikk i lære, sier Ove Kvalheim.

Mange jenter

I år feirer han 25-årsjubileum med salongen sin «Romeo og Julie». Ove er eneste Romeo i lokalet, og med seg har han ti Julier. En av dem er søsteren Elin Kvalheim Lønningen som har vært i faget og firmaet i 23 år.

— Hvorfor er det bare kvinner her?

— Det er vanskelig å rekruttere unge menn. Vi har inne en søknad nå, og jentene sier de vil ha en ung mann med på laget. De skal ta seg av utvelgelsen, men vi får se om noen melder seg.

— Hvordan ble du selv interessert i faget?

— Faren til en kompis var frisør, og jeg syntes det var spennende med endringen i motene på den tiden. Det skjedde jo så mye da. Elvis-perioden gikk mot slutten, og Beatles-frisyren overtok. Hos damene ble Fahrah Diba, keiserinnen av Persia, det store forbildet, og de unge ville se ut som filmstjernen Brigitte Bardot.

Lucky Luke-frisyre

Den aller største revolusjonen kom i 1970-årene. Da var det slutt med ruller, klips og hårspray. Nå kom det korte håret som skulle shampes hver dag, og frisørene kunne igjen svinge saksene. Herrefrisørene fikk klippe damene, og damefrisørene herrekundene.

— Hvem er det som klipper deg?

— Det er vanligvis jentene her, men sist gang gjorde jeg det selv, for ingen hadde tid.

  • Hvordan klarer du det?
  • Jeg lukker øynene og tenker at jeg ser meg selv bakfra. Det går helt fint, men det blir litt sånn Lucky Luke-frisyre.

Barbering

På bakrommet har Ove Kvalheim fylt opp med gammelt utstyr. Det skal tas vare på, som et minne om 1980-årenes frisørsalong.

— Det er stadig utskiftninger, og inventaret blir sjelden mer enn fem år gammelt, sier han.

Så viser han oss to helt nye stoler.

— Se her, gode og brede, og stolryggen kan legges bakover.

— Hvorfor det?

— Jeg driver og kurser i barbering med kniv, og da blir det lettere når kunden sitter litt bakover. Stolene er inspirert av den berømte Chicago-stolen fra 1922, den gangen kundene kom for barbering hver dag.

— Hvor lærte du faget?

— Av mesteren min i Vaskerelven, A. Carlsen. Selv hadde jeg barbering på svenneprøven i 1972, som det siste kullet.

I dag er det sjelden Ove Kvalheim har kunder for barbering.

— Hva gjør du selv?

— Høvel, med to blad. Jeg kan ikke fordra de nymotens med fire.

I salongen får kundene hårvask og klipp av de ti jentene. Mariann Krokeide malte veggene i en lys farge da vi var innom.

— Vi trenger å friske opp litt her, sier hun.

Mesteren må bare akseptere.

— De vil ha det litt, er det ikke «kulere» de sier nå, så jeg har egentlig ikke så mye jeg skulle sagt, sukker han.

Jubileum

I helgen skal Norges Frisørmesterforbund ha landsmøte i Bergen, og samtidig markere 100-årsjubileet med egen bok. I denne har Ove Kvalheim skrevet kapitlet med frisørfagets historie før 1907.

— I Bergen fikk vi egen forening, Bergen frisørlaug, allerede i 1899, forteller han.

Men bartskjærerlauget er enda eldre. I Bergen er det nevnt et tysk allerede i 1447.

Til alle tider har folk skåret håret, eller noen har klippet det. Slik oppsto frisørene, som også var middelalderens leger, eller kirurger, bartskjærerne. Siden delte fagområdet seg, og det kan vi vel bare være glad for.

Forbundet ble stiftet for å få orden på arbeidstider og lønn. Det var et lavstatusyrke, med arbeidstid fra åtte morgen til åtte-ti om kvelden, hver dag inklusiv lørdager. De slapp heller ikke unna julaften, da måtte de gjerne hjem til kundene.

På banketten i går var de 165 deltakere fra hele landet og inviterte nordiske kolleger. I dag skal de blant annet besøke salongen i Gamle Bergen.

FORTROLIGE VENNER: Per Ivar Wathne har vært kunde hos frisørmester Ove Kvalheim siden han var 15-16 år gammel. Selv har Ove vært i frisørlauget siden han var lærling, og nå er han nestleder i Bergen Frisørlaug. I helgen markerer Norges Frisørmesterforbund 100-årsjubileum med landsmøte i Bergen.
Sunde, Helge