– Når du finner galaksen du leter etter, så er det som 17. mai, julaften og nyttårsaften på en gang. Det er bare helt herlig, sier Helge Hellevik.
Ikledd et varmende kamuflasjepledd og hodelykt er han på observasjonstokt på Fanafjellet sammen med 200-300 andre varmedresskledde. I anledning astronomiåret har Bergen Astronomiske Forening invitert til stjernetitting denne tirsdagskvelden.
Månen på overhead
Ti-tolv teleskop er oppstilt på Fanaseter, et webkamera viser nærbilder av månens overflate på en hyttevegg.
– Still dere i kø. Det er enklest å få øye på Venus, men det er mange andre godbiter også, lokker leder i foreningen, Roar Inge Hansen.
Selv begynte han å jakte på planeter og stjerner allerede for 35 år siden.
– Jeg er en nysgjerrig type, og undret meg på hva som var der oppe. Da var jeg i gang, forteller Hansen.
Han jobber som meteorolog, så værdataene for Fanafjellet er sjekket ekstra nøye den siste tiden.
– Foreløpig er været perfekt. Det kommer en sky der borte, men den farer raskt forbi, beroliger Hansen.
Ikledd hodelykt går han rundt og hjelper de mange nysgjerrige. Månen er halv, og ekstra interessant.
– Jeg ser ingenting, jeg. Kan du hjelpe meg å stille inn, lurer en. Og Hansen iler til.
– Hmm, det er stjerner der, men jeg skal heller vise deg noen som er mye mer imponerende. Inne i den gasståken der blir det dannet nye stjerner. Ser du?
– Bruk øynene
Bergen Astronomiske Forening har som formål å fremme interessen for astronomi, samt å være et samlingsorgan for astronomiinteresserte i byen. Den harde kjerne består av 30 stykker, i tillegg er det rundt 20 «støttemedlemmer».
Foreningen har arrangert flere observasjonsturer for medlemmene, men det er første gang de lager stjernetittekveld for alle interesserte.
– Det er noe helt spesielt når du kan se stjerner og galakser på nært hold, i stedet for å se det på bilder. Jeg hadde en skikkelig wow-opplevelse første gang jeg prøvde dette. Jeg husker følelsen ennå, selv om det er 34 år siden, sier Hellevik.
– Er det ikke en dyr hobby?
– Nei da, du kan gjøre det meste bare ved å bruke øynene dine. Bruk en vanlig kikkert og bli kjent med stjernene. Kjøper du dyrt utstyr, havner det ofte på loftet, forteller Hellevik, som selv har et 70 mm og et 90 mm teleskop hjemme.
Oriontåken
Etter et par timer begynner varmedressene å bli fornøyde. Venus gjorde absolutt inntrykk – hvem kunne tro at den er prikk lik halvmånen som lyser opp litt bortenfor? Og gasståken rundt Orion var en «høydare». Men er det noe mer Hansen og co. gjerne skulle vist frem?
– I år er det 40 år siden den første månelandingen. Vi hadde håpet å vise stedet der Neil Armstrong tok sine første steg på måneoverflaten. Det fikk vi ikke gjort, men det kommer flere muligheter, lover Hansen.
Til høsten skal teleskopene igjen stilles opp på Fanafjellet.
Februarhimmelen
Denne måneden er ekstra god grunn til å kikke etter planetene Saturn og Venus og stjernebildet Orion.
Neste uke står Saturn rundt 11 grader øst for månen, og skal være synlig fra hele landet. I år er det litt spesielt fordi vi kan se ringene nesten fra kanten. I små teleskoper kan man kun ane en tynn, hvit stripe, men i et større kan man også se månen Titan. Venus er godt synlig i hele februar, men på månedens nest siste dag kan planeten være verdt en ekstra kikk.
Etter at solen er gått ned, bør det være lett å oppdage Venus bare tre grader over en tynn nymånesigd. Februar er også beste tid på året til å observere stjernebildet Orion. 13. februar er Merkur i sin største vestlige vinkelavstand fra solen. To dager etter er kometen Lulin godt synlig like til venstre for Spica i stjernebildet Jomfruen.
KILDE: Norsk Astronomisk Selskap
