• Fiskefoten fungerer veldig bra, men dansefoten må byttes ut, sier protesebruker Trond Eigil Ljosheim. Takket være ny teknologi kan han leve som før. Nesten.

KRISTIN VON STRENG

— Får jeg låne foten din litt?, spør ortopedingeniør Kjetil Atterås.

— Ikkje faen, smeller det spøkefullt fra Trond Eigil Ljosheim (41) før han med et enkelt grep drar protesen av.

Klar for ny dansefot

Han sitter på en stol. Den gamle protesen ligger ved siden av, mens ortopediingeniør, Kjetil Atterås, skanner stumpen på den amputerte foten. Bergenseren er best i landet på proteser. Som første ortopediske fagmiljø i Norge har Atterås Ortopediteknikk AS i Bergen tatt i bruk ny og moderne teknologi for behandling av sine pasienter. Fra første april vil denne teknologien å finne også på Haukeland Universitetssykehus. Tilbakemeldingene fra pasientene er gode.

— Jeg får jo aldri foten min igjen, men utviklingen går den rette veien, sier Ljosheim. Han har hatt protese i tre år.

Den entusiastiske sportsfiskeren mistet foten for tre år siden. Fiskestangen satt seg fast i en høyspentmast da han krysset en jernbanelinje. 16 000 volt ble ledet gjennom stangen og rett i kroppen til Ljosheim. Det holdt på å gå helt galt.

— En fot betyr ingenting når du egentlig skulle vært død. Men det var ikke min tur, sier Ljosheim. Han har avfunnet seg med situasjonen. Men er kresen på protesene han bruker. Han har en til fiske, en til alpint, en badefot (som er prikkete!) og en som kan brukes på parkett.

Det er den sistnevnte, altså dansefoten, som nå skal fornyes.

Stivbeint

— Jeg har ikke noe problem med å vise frem protesen min. Sønnen min synes den er kul. Vi har hatt mye moro med denne foten, ler tobarnsfaren.

Nye teknologi har gjort at du kan skreddersy protetesene til en hver bruk. Noen kunstige ben er elastiske og fine å bruke ute i terrenget, mens andre er mer stabile inneben. Men det koster. De dyreste hele 150 000 kroner. I følge trygdeverkets regler får man ikke dekket en slik aktivitetsprotese dersom man er over 26 år. Inntil i fjor var grensen 18 år. På Atterås Ortopediteknikk stiller de seg uforstående til en slik restriksjon.

— Det er ikke alder som avgjør hvor god form man er i og hvilket aktivitetsnivå man er vant til å holde, sier Atterås som mener dette likner en diskriminering av protesebrukerne.

Fantomsmerter

Trond Eigil er klar for skanning og ny teknologi. Atterås fører en følsom penn over benstumpen like under kneet- På skjermen kommer et nøyaktig bilde av Trond Eigils amputerte fot frem. Dataprogrammet kan skape ny fot. På et blunk har den gitt Trond Eigil nytt og friskt ben. Han ser det på dataskjermen

— Den største fordelen med dette utstyret er at vi slipper alt griseriet med gipsen. Det nesten helt umulig å få nøyaktige mål med den gamle metoden. At målingen skjer rett på stumpen har stor betydning for resultatet, sier Atterås.

Skanningen er fullført. Atterås sender så dataene via Internett til en maskinen som skal frese ut modellen.

Selv om protesene blir bedre og bedre, har legevitenskapen ennå ikke klart å fjerne alle smertene en amputasjon fører med seg.

— Fantomsmerter er ekko i nervebanene. Trond Eigil hadde svært sterke smerter før han ble operert. Disse smertene lagrer hjernen, og de hentes jevnlig frem igjen, sier Atterås.

Sure Flex Pyramid

I Atterås proteseverksted haster teknikere i blå og hvite kjeledresser frem og tilbake mellom hyller fulle av skoesker, ledd i hydraulikk og fargerike stoffer. Sure Flex Pyramid III kan høres ut som en hvilken som helt toppmodell fra Nike. Det er en høyre fot. For de som vil kle protesen i en ny og trendy farge finnes der fargerike stoffer å velge mellom. Protesebransjen er stor industri.

På verkstedet er det full fres! Her syes det remmer, files, støpes og trekkes proteser med superholdbare karbonrammer.

Fresemaskinen brukes flittig.

Flisene fyker gjennom maskinen når ortopediteknikeren former modellen. Den store plastblokken roterer rundt en slags selvdreven dreieskive. Og vips- ut kommer kloningen av Ljosheims fot. Modellen kles og gjøres klar før Ljosheim prøve dansefoten.

Den sitter nesten som støpt. Hadde det ikke vært for at det ene buksebenet er borte hadde man ikke lagt merke til protesen. Noen små justeringer må kanskje til før han kan begi seg i kast med salsarytmer. Han skrider stolt over gulvet med den nye dansefoten. Livet med protese kan også være en dans...