Marianne spytter snø. Hun ligger i en snøfonn nederst i bakken og hviner av glede. Ved siden av henne ligger vernepleieren Lisbeth og ler like mye. En ellevill aketur er nettopp avsluttet. Nå skal de kjøre en gang til.

På Furedalen skisenter er det klart for ni dager i snøen for Bergens psykisk utviklingshemmede. Alle skal kunne være med, uavhengig av alder og handicap. Bergen kommune har forberedt seg siden desember, og lagt til rette slik at flest mulig skal få oppleve en dag i vinteren. For mange er dette årets eneste mulighet til å gjøre nettopp det.

— Det gøyeste jeg vet

— Ja, da er polekspedisjonen klar. Vil du ha en tur til, spør hundefører Kjell Bergom. I går natt kom han seg så vidt over fjellet med seksten hunder i bilen. Nå står de rastløse og venter, mens Stein Narve setter seg på reinsdyrskinnet. Han har kjørt to runder før, men ikke med bestekameraten Rune.

— Hundesleden er det gøyeste jeg vet. Det går veldig fort, men jeg er ikke redd, gliser Stein Narve. Sammen med Rune pakker de seg sammen, før de farer bortover løypen. Snø i ansiktet. De ler og ler. - En gang til, bare en gang til.

Kreative løsninger

I år arrangeres prosjektet for ellevte gang. John Arne Langhelle har vært med siden starten. Det begynte som en vinteraktivitetsdag for beboerne på Vestlandsheimen. Da Langhelle ble ansatt i kommunen, overførte han idéen til flere institusjoner. Hvert år er det blitt litt større, og nå omfatter ordningen alle bydelene i Bergen, og nesten syv hundrede deltakere. De har tilrettelagt akebakke, skiløyper, bob-bane og hundekjøring.

— Ja, det blir noen kreative løsninger. Vi kan jo ikke få rullestoler opp hit i snøen, så vi bruker saccosekker istedenfor. De gjør samme nytten, sier Langhelle.

Madrasser med presenning rundt blir utmerkede akebrett for dem som må ligge. Snøscootere står klare til å kjøre dem som er dårlige til beins. Dette er for alle. Vinteren og snøen er klar til å nytes.

Betyr mye for mange

— Det viktigste er at de kommer til duk og dekket bord. At det er noen utenfor institusjonene som arrangerer alt. Ellers er det få som har midler og ressurser til å lage en vinteraktivitetsdag selv. Vi ser at det betyr mye for mange, sier Langhelle. Han griller pølser på en utendørsgrill, mens han gir korte instruksjoner på mobiltelefonen.

— Alle må forsyne seg. Det er varm drikke der borte, roper han.

Arne har ladet opp med noen pølser før akebakken skal erobres. Han står på bakketoppen og rekvirerer et akebrett. Miljøarbeider Dominika kommer med et lite brett.

— Større, roper Arne. Etter å ha forkastet to brett til, sitter han til slutt klar i en pulk, som er stor nok til å romme to personer. Han er klar for bakken.

Gleder seg hele uken

— Dette er så gøy, roper miljøarbeideren Åse til de andre på toppen av bakken. Hun sitter på et stort bildekk, og har så vidt kommet helskinnet ned bob-banen. Fire andre kommer etter på en kjempestor madrass og havner i snøfonnen i enden av bakken. De ler så de rister. Hjelper hverandre opp og gjør seg klare for enda en tur.

— Vi ser veldig frem til denne dagen. Hos oss har vi snakket om det hele uken, sier Åse Sundeøy.

Svanhild på åtte år kravler av akebrettet og kommer helt opp i ansiktet mitt. Stryker meg konsentrert over kinnet med en liten rød snor, før hun igjen vier all sin oppmerksomhet mot snøen og bakken. En hel dag i et vintereldorado. Så er det tilbake til hverdagen igjen.

DET MORSOMSTE: Selv om det går fort er Stein Narve Vesterheim (foran) og Rune Espelid ikke redde. Hundeførerne Kjell (foran) og Roger Stevnebø har kontroll.
FOTO: HELGE SUNDE