Eg er ikkje så glad i mat, men eg et no som anna folk, sier Fosse i det kelneren nærmer seg bordet.

— Ibsen var også mer glad i det våte enn det tørre, skyter Foss inn og beordrer straks en tørr Sancerre til bordet.

Det er mandag kveld, dagen før Jon Fosse skal slås til Chevalier de l'Ordre National de Mérite i den franske ambassaden i Oslo. Vi har benket oss under krystallysekronene på Continentals 2. Etage etter en snikpremiere i NRK på tv-versjonen av Fosses «Suzannah», der Wenche Foss har rollen som Ibsens aldrende hustru.

Egentlig hadde vi forberedt oss på premierechampagne, med Foss' egne ord friskt i minnet fra et tidligere møte:

— Champagne skal være kald, tørr og gratis, og kan drikkes når som helst og hvor som helst.

Første og siste gang

Men i aften er hun ille plaget av en irritasjon på tungen, og står over champagnen denne gang.

Det er første gang Norges ubestridte teaterdiva spiller i et stykke av Jon Fosse - på nynorsk, må vite - og kanskje er det også siste gang du får se Wenche Foss i en hovedrolle.

— Det er forferdelig, sier hun.

— Hver dag i 67 år har jeg kunnet gå til sengs med en annen rolle enn meg selv. Nå er det ingen flere roller som venter meg. Det er nesten ikke til å holde ut. La oss få noe vin på bordet, med en gang! Jeg var femti før jeg begynte å drikke, så jeg har litt å gå på.

Jeg er selvfølgelig fryktelig sjalu på Jon som har fått denne høythengende franske ordenen. Selv har jeg riktignok fått alle norske ordener du kan få, med unntak av én, som bare Per Aabel har fått. Den fikk jeg ikke fordi jeg kom i skade for å klapse til en av kongens venner her på Continental. Men han fortjente det. Jeg angrer ikke på dét.

Det var skuespilleren Øystein Røger som koblet Wenche Foss og Jon Fosse første gang. Røger har sannsynligvis spilt i flere Fosse-stykker enn noen norsk skuespiller. Det er ingen hemmelighet at Wenche Foss mislikte sterkt tanken på at Fosses nynorske dramatikk skulle settes opp på «hennes» teater; Nationaltheatret. Likevel greidde Røger å overtale henne til å komme på premieren. Det endte med en varm omfavnelse av dramatikeren, og isen var brutt.

Ved et kafébord i Bergen

Dramaet om Suzannah Ibsen ble født for to og et halvt år siden ved et bord på restaurant Munkestuen i Bergen. Dramasjef i NRK, Hans Rossiné, ønsket seg et nyskrevet manus av Fosse.

— Etter mye god mat, og enda bedre og mer vin, bestemte vi oss for at det måtte bli om Suzannah, minnes Rossiné.

Så var det da også i Bergen Ibsen i 1856 møtte sin utkårede, den 19 år gamle Suzanna Thoresen, mens den bergenske teatersjefen selv var 30. Suzannah var stedatter av prost Thoresen i Korskirken, og stemoren var forfatteren Magdalena Thoresen.

— Det var vanskeleg å finne dokumentarisk stoff om Suzannah, alle brev mellom Henrik og henne blei brende før ho døde, og det vesle eg har funne har eg stort sett henta i Ibsens eigne drama og i forskjellige biografiar om han. Det er då heller ikkje noko dokumentarisk drama, men meir som eit langt dikt, sier Fosse.

Regissør for «Suzannah» har vært Berit Nesheim, også hun bergenser:

— Det er ingen tradisjonell dramatikk i Fosses tekst, alt skjer på det indre plan, og det ble en stor utfordring å gjøre teksten om til en tv-produksjon - for øvrig den første tv-produksjonen basert på en tekst av Fosse.

Nesheim husker at etter at hun og Wenche Foss første gang hadde gått gjennom teksten, var begge enige om at noe måtte kuttes for at det skulle kunne fungere i en tv-sammenheng, og prøvde forsiktig å legge dette frem for forfatteren.

— Eg er med på kva som helst, eg, men eg trur manuset er ferdig, var Jons reaksjon.

På et hotellrom i Bergen

Da var det Wenche Foss tok affære:

— Jeg reiste til Bergen og inviterte Jon opp på hotellrommet mitt. Etter noen flasker vin ble vi enige om hvor det skulle kuttes.

— Eg har alltid hatt stor respekt for Wenche Foss som skodespelar, sjølv om eg ikkje akkurat identifiserer meg med det miljøet ho kjem frå, sier Fosse.

— Men det har vore storarta å jobbe saman med henne om Suzannah.

— Noen tror kanskje at jeg ville ha problemer med Jons nynorsk, men det har jeg ikke. Første gang jeg leste teksten, hørte jeg det bergenske tonefallet og tenkte på det som bergensk. Selv hadde jeg en bestemor som var fra Bergen og var skuespiller før hun ble sendt i kloster i Skottland, så jeg er ikke akkurat fremmed for det språket. Men jeg kunne aldri gjort teksten på Oslo-nynorsk. Selv for meg finnes det grenser!

Klar for verden

Etter at «Suzannah» har hatt norsk premiere 1. nyttårsdag, regner dramasjef Rossiné med at stykket vil bli til for et internasjonalt publikum. I januar er han invitert til å vise stykket på en konferanse for flere tusen teaterfolk i Tokyo.

— Da jeg spurte om det var ok for Jon, svarte han at det passet egentlig bra, ettersom han har fem premierer i Japan i januar, sier Rossiné.

Det sier litt om hvor stor vår største nålevende dramatiker siden Ibsen er blitt. Nå også med tittelen chevalier og med en diva på rollelisten.

FOSS & FOSSE: Jon Fosse er den største norske dramatikeren siden Ibsen og spilles på scener i hele verden. Wenche Foss spiller for første gang i Fosses drama om Suzannah Ibsen.<p/>HÅVARD BJELLAND (foto)