• Detta e' også familien min. Du lura vel på korleis me har fått alt dette te uten innavl.

Pensjonist Ingvard Svellingen har tatt plass ved det lille kaffebordet i Butikken på Hellesøy. Han er konferansier og hele butikken er scenegulv for innspurten av julehandelen her ute i havet.

Ingvard forteller historier, introduserer de nye som kommer inn på scenen, og hevder altså han er i slekt med så godt som alle som er innom her lille julaften.

Og innom er de alle sammen. Alle på Hellesøy handler hos Gunvor Osberg Svellingen. Og det er ikke bare liksom-handel for å vise symbolsk støtte til nærbutikken. Her gir de seg ikke før handlevognene renner over. For de vet hva det er å være uten butikk her nord i Øygarden. Det var de nemlig fra februar i år til Gunvor fra Skansen i Bergen flyttet ut her og åpnet opp igjen butikken 10. juli.

— Kjærligheten seira

— Eg har alltid sagt te ho Gunvor at da besta me' Bergen, e' at byen berre ligg ein time frå Hellesøy, sier mannen Roald Svellingen. Han er fra Hellesøy og har i alle år prøvd å lokke kona med seg ut hit.

— Te slutt va' da nok kjærligheten som seira, sier han fornøyd.

Roald har jobb i byen, men er lagergutt hos fruen med en gang han er tilbake på Hellesøy.

— Ho har forresten hatt fri ein dag i år. Då rykte eg rett opp til senterleder, sier Roald. I dag er han i tillegg julenisse som deler ut små pakker til ungene og serverer gløgg eller kaffe til de voksne.

Solgte brød med spiker i

  • Hørte du om handelsmannen i Mørvik? Roald har grepet ordet mens konferansier Ingvard dypper leppene i kaffen.

— Han selde ein gong eit brød med ein stor spikar i. Kunden kom att og viste kjøpmannen brødet og spikar'n. Handelsmannen ville veta om gubben hadde betalt for brødet. Jau, det hadde han. « Ja, då e' spikar'n din», fekk han beskjed om.

Inn på scenen kommer en bussjåfør i uniform og virker så absolutt forvirret.

Hvor ble det av bananene?

— Sei meg. Va' ikkje eg her inne tidlegare i dag og kjøpte ei avis og to banane.

— Jau, svarer Gunvor.

— Eg har ikkje ete dei, men vekke e' dei, sier sjåføren og forsvinner like forvirret.

Utenfor har hunden til en annen kunde fått øye på en annen hund av motsatt kjønn. En slik situasjon er ikke lett å håndtere når du i samme hånden som du har hundebåndet har en stor pose med varer og i den andre hånden en stor kake som absolutt ikke har godt av brå bevegelser.

Fritt for køsnikere

Inne er det begynt å bli folksomt på scenegulvet.

Men litt trengsel her ute ved havet forandrer ikke elskverdige gamle damer til iltre køsnikere.

Nei, replikkene blir bare litt mer saftigere og høylydte, og latteren enda mer rungende.

— Eg vil ikkje sjå da fliret før da om United tapte i går. Roald skriker til en ny kunde som har entret scenen.

— Et mer behagelig tempo er faktisk en viktig grunn til at jeg trives så godt her ute, sier Gunvor.

Hun stortivest og er kjempefornøyd med så vel kundene som utviklingen i omsetning.

— En bygd må ha en butikk for å være levende. Og Hellesøy fortjener å ha en levende samlingsplass, sier hun.

Bygdefolk henter kunder

Men om man ikke klarer å komme seg dit, så har oppslagstavlen på butikken også en løsning for dem.

«Me henter deg til butikken dersom du vil handle hos oss», står det på en lapp.

— Mye av denne kjøringen er det faktisk bygdefolke selv som står for, sier Gunvor.

Det er hun som er scene- og forsamlingssjef på det som enkelt og greit bare heter «Butikken på Hellesøy».

Ho har forresten hatt fri ein dag i år. Då rykte eg rett opp til senterleder

Roald Svellingen, gift med butikksjef Gunvor

JULEKORT FRA HELLESØY: Det manglet ikke på julestemning for Margun og Martin Hellesøy da de var ferdig med julehandelen i går hos Butikken på Hellesøy.<p/>FOTO: JAN M. LILEBØ