Dette har fått en leser med initialene T.H. til å mimre litt — og til å sende dette hyggelige brevet til Tett på-redaksjonen:

«Løsebrød og franskbrød fikk meg til å mimre.

I strøket Sandviksveien-Ladegården-Mathismarken hadde vi mange bakerier:

Krügerbakkens Bakeri, Meyermarkens Bakeri, Ladegårdens Dampbakeri, Baker Flornes, Baker Meling og Baker Lie-Nielsen (som heldigvis eksisterer fremdeles, blant annet på Kronstad).

Ute i Sandviken hadde vi Baker Henriksen og Sandvikstorvets Bakeri. Dessuten utsalg for Martens, Brun og Smith-Sivertsen (med de beste brødkakene!).

Brødtyper fra den gang var julebrød, julevørterbrød og wittenberger i kjempestørrelse. Dagens wittenberger ble benevnt «et lite witten». Dampsurbrød og vørterkake var runde brød. Og Nansen-brød hadde svak kryddersmak.

Skillingsbollen har overlevd. Men skillingen var også knyttet til annet bakverk (småbrød):

Halvskillingsboller var småboller (et «must» i syltetiden!). Halvskillingstebrød små skoleboller, men uten kokos. Skillingstebrød var lik en skillingsbolle, men edlere vare og med en glasurklatt på toppen. Skillingsjulebrød med rosin på midten (det het ikke julestomp!). Toskillingskake var en liten bløtkake (en benevnelse vi fremdeles kan høre). Dessuten små franskbrød og små vørterbrød, løsebrød og heitevegger på fastelavnsmandag.

Folk i arbeidslivet hadde «middagstid». Da gikk de hjem til middag, og deretter tilbake på arbeid. Skoleelever fikk middag når de kom hjem fra skolen. Det var godt med «mellommat» utpå ettermiddagen - brødskiver eller «småbrød».

Og så må vi ikke glemme damene som «sto' i» bakerbutikkene; de var «bakerjomfruer». Eller løperguttene som bar rundt brød til kundene!

Akk ja!»