Samtidig sliter broselskapet med å få opp trafikktallet. Sommeren ga ikke den trafikkøkningen de hadde håpet på.

Etter broens første tolv hele måneder med full drift, er gjennomsnittlige passeringer per døgn 1650 biler. Da broen ble vedtatt bygget, var forutsetningen at 1950 biler i skulle passere i døgnet.

Styreformann i broselskapet, Einar Lutro, vedgår at han hadde håpet på en bedre sommer.

— Etter første driftsår kan det se ut som trafikken har stabilisert seg på et nivå som er rundt 16 prosent lavere enn prognosene, konstaterer Lutro.

Juli var den mest trafikkerte måneden med 3591 biler. Det er likevel ikke høyt nok til å veie opp vintersesongen. I januar passerte bare 727 biler i døgnet.

Færre i september

I den aller siste oppdaterte trafikkrapporten fremgår det også at det passerte noen færre biler over broen i september i år, sammenlignet med september i fjor.

- Gir dette grunn til ekstra stor bekymring?

— Ja, det er lavere enn det vi håpet, men samtidig er det er alltid noen sesongvaraisjoner som antall fridager og værforholdene som påvirker månedstallene. For eksempel hadde vi sist vinter svært mange dager med vinterstegning på Hardangervidda. Det ga store utslag. Vi håper på flere vinteråpne dager denne sesongen, men innser at selv med en god vinter, vil vi ha problemer med å nå prognosene, sier Lutro.

Biler fra Sør-Amerika og Australia

I tillegg til dette sliter Hardangerbrua med å inndrive bompenger fra utenlandsk registrerte biler. Så langt har om lag 10000 utenlandske biler uten betalingsbrikke passert broen. Av disse har mellom 4000 og 3000 ennå ikke betalt.

— Dette er et komplisert område. Jeg hadde så sent som fredag et møte med selskapet som står for innkrevingen om problemet. Alle biler som passerer Hardangerbrua blir registrert. Regningene blir sendt via inkassobyrået Euro Parking Collection (EPC) i London. Men det har vist seg at mange land enten ikke har et register over bilparken eller har et dårlig register. Derfor er bileierne vanskelig å spore opp. Da kan det ta tid å inndrive pengene, eller i verste fall blir ikke bompengene betalt, sier Lutro.

I sommer passerte biler som var registrert i både Australia og Sør-Amerika over Hardangerfjorden.

- Betyr dette store inntekstap for broselskapet?

— Ja, det gjør det. Det er penger vi svært gjerne skulle hatt inn, men tapene ligger innfor de prognosene vi satt på forhånd.

Gamle prognoser

- Viser det altfor lave trafikktalet at Hardangerbrua i sin tid ble bygget på feile premisser?

— Nei, det var et enstemmig Storting som vedtok bygging etter sterkt ønske fra næringslivet og distriktet. Næringsivet rapporterer nå om en postiv effekt, men man kan selvfølgelig diskutere om trafikkprognosene var gode nok. Prognosene ble utarbeidet for ti år siden og kvalitetssikret hos Møreforskning. I ettertid ser vi at trafikken over Sogn, og spesielt gjennom Hemsedal, har økt. Dette har vært et utfordring for oss, påpeker Lutro.

Fortsetter svikten i trafikktallene, står bomselskapet overfor valget å forlenge nedbetalingstiden ut over de planlagte 15 årene, eller øke bompengeavgiften. Det siste regnes som minst sannsynlig fordi avgiften allerede er på et høyt nivå. For eksempel må et vogntog betale 600 kroner for en passering.

Hardangerbrua ble åpnet 19. august i fjor.