Det fortalte Anne Kverneland Bogsnes, fylkesdirektør i Nav Hordaland, da hun i går talte på fylkesordførerens nyttårsmøte i Bergen. Temaet var fremtidsutsiktene til det lokale næringsliv.

— Det vi ser er at det er innvandrere som mister jobben først. Utviklingen bekymrer, sier Bogsnes.

Hun forteller at arbeidsledigheten i Hordaland fortsatt er lav, kun 2,2 prosent. Men tallet er økende, og blant våre nye landsmenn er situasjonen bekymringsfull. Ved utgangen av desember var 35 prosent av alle ledige innvandrere. 19 prosent kom fra land utenfor OECD, også omtalt som ikke-vestlige innvandrere, mens 16 prosent kom fra OECD-land (Europa, Nord-Amerika og Australia).

— Det vi ser er at arbeidere fra land som Polen og Litauen har opparbeidet seg rettigheter, og at de blir værende når de mister jobben. De har etablert seg her, og lever godt på rettighetene sine.

- Er rettighetene for gode?

— Det skal ikke jeg si noe om. Men de er i alle fall gode.

Siden 2006 har andelen arbeidsledige innvandrere økt fra 17 til 35 prosent.

— Det nye er den sterke økningen blant innvandrere fra OECD-land. Dette vil bli en utfordring for velferdssystemet vårt. En del av dem det er snakk om har lav utdannelse. Det er derfor vanskelig å få dem ut i jobb, sier Bogsnes.

Ifølge Bogsnes er hovedutfordringen at norskopplæringen i kommunene først og fremst tilbys flyktninger og asylsøkere.

— Dermed faller denne gruppen mellom to stoler. På enkelte av våre kontorer er det opp til 90 prosent av brukerne som ikke snakker norsk. Mange av dem kan ikke engelsk en gang.