Det sier politioverbetjent Svein Bjørn Losnegård, leder for ungdomsseksjonen ved Hordaland politidistrikt. Jonas har hevet taushetsplikten hans.

Den erfarne politimannen beskriver en gruppe gutter som har slitt på alle livets arenaer; i hjemmet, på skolen, med barnevern — og etter hvert med politiet.

  • I noen tilfeller tenker jeg at barnevernet kanskje ventet for lenge med å ta tak i saken, sier han.

- Noe må vi lære av dette

  • Mange barnevernsbarn spør når de blir eldre: Hvorfor var det ingen som tok en avgjørelse da jeg var liten? Signalene om at jeg trengte hjelp var jo der. Noe må vi lære av dette.

Losnegård har kjent til Jonas i seks år, men kjenner også godt til oppveksten hans.

  • I hans tilfelle mener jeg det var mer enn nok til at barnevernet kunne ha grepet inn tidligere.

Han beskriver en ungdom som politiet hadde svært mye med å gjøre. Enten fordi han begikk kriminelle handlinger, eller fordi han utallige ganger stakk av fra institusjonene.

  • Vi oppfattet han som farlig. Istedenfor å vente på at han skulle gjøre noe, var vi ute og lette etter han da han stakk av. Så overleverte vi han til institusjonen. Det har hendt at vi har overlatt han til ansatte på institusjoner. De har fått han inn i bilen, og så har han hoppet ut i første lyskryss. Så var det påan igjen ...

Les også BTs leder: Barnas beste

- Forferdelig oppvekst

Han legger ikke skjul på at Jonas har kostet politiet betydelige ressurser. Han har 272 treff i politiloggen. Ingen ungdommer her vest har flere. Han er dessuten registrert som mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt i flere saker enn noen andre under 18 i Hordaland. Legger man til det barnevernet har brukt på ham opp gjennom årene, så er han ikke i tvil.

  • Jonas er en av landet dyreste gutter, slår han fast.

BT får opplyst at mange i politiet reagerte på barnevernets håndtering av gutten. De mente at rammene rundt gutten var feil. Flere ganger var tonen mellom politifolk og barnevernsansatte anstrengt på grunn av dette.

  • Barnevernet har en svært vanskelig jobb med denne gruppen av gutter. De sliter både med ressurser og begrensninger i lovverket. Man kan tenke at ingenting nytter, men man har ikke lov til å gi opp.

- De orket ikke mer

Han påpeker at noen av de ungdommene som krever mest av politiet, har kommet alene til Norge.

— De har hatt en forferdelig oppvekst der de kommer fra, og overgangen til norsk livsstil blir veldig vanskelig. Her må vi se på hva samfunnet tilbyr dem. Det holder ikke med en liten hybel, noen skoletimer og en kort samtale.

Losnegård forteller at politiet har hatt kontakt med flere av de vanskeligste guttene og familiene deres i mange år. I noen tilfeller har de også fått et nært forhold til familiene.

  • Enkelte av dem blir aldri 20 år. Bare de siste årene har vi vært til stede i flere begravelser. Noen av ungdommene har hatt store rusproblemer, og orket ikke mer. Det har vært like vondt hver gang å se at noen har tatt livet sitt.