Kartleggingen er en del av helseforetakets ernæringsprosjektet, og er den første i sitt slag både her til lands og i Norden.

— Det kan synes å være mange. Men resultatet er faktisk helt i tråd med forskning fra andre europeiske land. Lignende undersøkelser fra sykehus i Storbritannia viser at ca. 30 prosent av pasientene utvikler sykdomsrelatert underernæring i forkant en sykehusinnleggelse. Tilstanden utvikles uansett pasientenes alder og diagnose, sier ernæringskoordinator Randi Tangvik. Det er hun som er ansvarlig for registreringen i Helse Bergen.

Hun tror underernæring er et problem som går igjen på alle norske sykehus.

Det finnes ingen definisjon på underernæring.

— Vi ser på vekttap før sykehusinnlegging, sykdomsgraden og kontrollerer matinntaket for å oppdage underernæring, sier Tangvik.

Underernæring er alvorlig og kan forårsake store tilleggsproblemer for pasienten.

— Liggetiden forlenges og sykdommene blir alvorligere. En underernært pasient har større risiko for å utvikle komplikasjoner, og dødeligheten er høyere. Dessuten kan underernæring også påvirke den mentale helsen til pasienten, sier Tangvik.

Omfatter mange

5. juni i år ble alle voksne somatiske pasienter veiet og målt ved innleggelse på sykehuset. 514 av 826 pasienter ble kartlagt. Av disse var 28 prosent underernærte. Kartleggingen omfattet 45 ulike sengeposter. Foruten Haukeland, omfattet kartleggingen også Hagevik, Voss og Nordås.

— Målet er at alle våre underernærte pasienter skal få beriket kosten. Men foreløpig er det bare to tredeler som får dette, forteller Tangvik.

Vekten går gal vei

Aslak Magnar Barlund fra Flora er pasient på øre-nese-hals avdelingen hvor han strålebehandles for kreft i munnhulen.

63-åringen legger ikke skjul på at sykdommen gjør det vanskelig å spise. Det hjelper ikke hvor mye kreftsykepleier Bjørg Hammersmark og de andre på avdelingen passer på kostholdet. Pilen på avdelingsvekten har til nå bare pekt gale veien. Barlund har tatt av fem kilo siden han ble innlagt.

  • Nå er det ikke annen råd enn at du må få sondemat, sier Hammersmark.

Regelmessig veiing og systematisk kostregistrering er en del av rutinen på voksenposten på øre-nese-hals avdelingen.

— Blir avviket for stort mellom daglig kaloriinntak og daglig kaloribehov, må vi sette inn tiltak, sier Hammersmark.

Hun understreker at erfaringene med den sterke fokuseringen på kostholdet er gode.

Internasjonal forskning bekrefter at fokus på riktig ernæring ved sykdom gir positive resultater. Britiske studier viser at innføring av næringsdrikker i sykehuskostholdet reduserer dødeligheten betydelig. Samtidig blir også lengden på sykehusoppholdet betraktelig redusert.

Synes ikke utenpå

Sykdomsrelatert underernæring synes ofte ikke utenpå og kan være vanskelig å fange opp.

— Pasienten kan se godt ut, men likevel kan hun ha tatt av mange kilo før hun kommer til sykehuset Og i mange tilfeller blir tilstanden bare verre i løpet av sykehusoppholdet. Faste og dårlig matlyst fører ofte til at vekttapet blir mer omfattende, sier Tangvik.

Overvektige, underernærte pasienter er vanlig.

— Ved underernæring er det først og fremst muskelmassen som forsvinner, mens fett kan sitte igjen. Pasienten trenger proteiner for å beholde muskelmassen, sier Tangvik.

Men de fleste pasienter ligger bare noe få dager på sykehuset. Det er ofte altfor kort tid til at det er mulig å få kostinntaket på rett kjøl.

  • Dersom sykehusoppholdet er for kort til at vi kan endre på kosten, skal pasienten få kostveiledning før utskriving. Fastlegen skal også informeres om tilstanden, sier Tangvik.

Tallene fra undersøkelsen bør være en vekker, mener Tangvik.

— Det er skremmende tall, siden vi ellers i samfunnet har så stort fokus på problemet med overvekt, sier Tangvik.

Hva synes du om undersøkelsen? Si din mening her.

Høvik, Tor