– Veldig mye av pensumlitteraturen og enkelte av forelesningene er på engelsk, sier Gerhard Flaaten, som om syv dager kan kalle seg Master i sammenliknende politikk.

Nå sitter UiB-studenten bøyd over «A collossal failure of common sense» og «Games, threats & treaties» i et hus i Rosenbergsgaten, i intens innspurt før masteroppgaven skal leveres.

– Grunnen til at forelesningene har vært holdt på engelsk er at professoren er amerikansk. Idet man godtar å bruke engelsk i undervisningen, sier man samtidig at det ikke er så viktig å utvikle norsk fagspråk på området, sier den snart ferdigstuderte statsviteren.

– Meningsløs utvikling

En ny studie utført av Nifu Step på oppdrag av Språkrådet, viser at 27 prosent av masterstudentene i Norge går på engelskspråklige programmer. Den viser også at 85 prosent av disse studentene har norsk statsborgerskap.

– Årsaken kan være at engelsk oppleves som viktig. Engelsk blir sett på som moderne, fremtidsrettet og kult, og gir prestisje, sier forsker Vera Schwach, som står bak undersøkelsen.

Direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet synes utviklingen er foruroligende.

– Det er ingen god utvikling for et samfunn som vil være fullverdig. Jeg vil ikke fremstå som motstander av bruk av engelsk, men her er det noe som virker litt panisk og ikke gjennomtenkt. Hvis det var slik at mange av disse studentene skulle forske eller jobbe internasjonalt, hadde det vært en annen sak. Men 95 prosent jobber jo i Norge når de er ferdig med utdanningen. Derfor blir det meningsløst, sier Lomheim.

Språksjefen plasserer ansvaret hos ledelsen ved universitetene og høyskolene.

– 60 prosent på medisin

Mest sannsynlig har det vært en kraftig økning i tallet på masterprogrammer på engelsk de siste årene. Ifølge rapporten har det ikke vært gjort en tilsvarende systematisk undersøkelse av dette tidligere, men mye tyder på at det er flere ganger så mange engelske masterprogrammer i dag som i år 2000.

– Det er grunn til å tro at enda mer av opplæringen på masternivå foregår på engelsk. Men det min undersøkelse viser, er at minst en av fire masterprogrammer er på engelsk, sier Schwach.

Les også:

–Viktig å ta vare på norsk

Samtidig viser det seg at halvparten av de utenlandske studentene i Norge har valgt norskspråklige studieprogrammer.

– Det er et paradoks og kan bety at mange utenlandske studenter i Norge vil lære norsk, sier Schwach.

– 60 prosent engelsk

På et kollokvierom i Ulrike Pihls hus i Fosswinckels gate diskuterer fire medisinstudenter jernmangel og måling av ferritin før eksamen på fredag. Også fremtidige leger må pløye gjennom en betydelig andel engelskspråklig litteratur.

– Alle forelesningene er på norsk, men minst 60 prosent av pensumbøkene er på engelsk. Det er ofte mulig å velge norske varianter, men de er gjerne mye dyrere og mindre oppdaterte, sier Margrethe Heen Ottesen, medisinerstudent på tredje året.

Forskningssjef Toril Hernes ved SINTEF er ikke bekymret for at så mange velger en master på engelsk. Hun tenker spesielt på fremtidige forskere.

– Forskningen i dag er internasjonal, og alle må beherske å skrive på engelsk. Det er en naturlig utvikling, og jeg tror det gir hjelp til senere for dem som velger master på engelsk, sier Hernes, som også er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Men språkdirektør Lomheim frykter at engelskbruken går ut over kvaliteten på utdanningen.

– Nå er det viktig å få dokumentert hva dette har å si for den faglige kvaliteten. Alt tyder på at læring og forståelse blir alvorlig hemmet når undervisningen ikke foregår på morsmålet, sier Lomheim.

BERGENS TIDENDE/AFTENPOSTEN