RAGNHILD HOV

ØYULF HJERTENES

Giardia-parasitten ser ikke ut til å ha skremt vannet av bergenserne, i hvert fall ikke alle.

En meningsmåling som Opinion har gjort for Bergens Tidende onsdag og torsdag denne uken viser at 26 prosent av de spurte i sentrale deler av byen ikke bryr seg om kokepåbudet. I stedet drikker de springvann som før.

En tredel drikker henholdsvis kokt vann og kjøpevann.

— Utydelig informasjon

I Fana og Bergen vest drikker to av tre vann fra springen. I Åsane gjør litt over halvparten det.

Smittevernoverlege Øystein Søbstad i Bergen kommune hadde håpet at flere i sentrum hadde holdt seg til flaskevann.

— Dette må bety at vi ikke har vært tydelige nok i helseinformasjonen vi har formidlet om Giardia-parasitten, sier han.

Søbstad understreker at en Giardia-infeksjon er alvorlig, selv om den lar seg behandle.

— Det er meget viktig å få begrenset utbredelsen. Den enkleste måten å forebygge sykdommen på, er å la være å drikke vannet, påpeker han.

Dropper springen

I meningsmålingen svarer 84 prosent av de spurte at de fremdeles vil drikke vann fra springen når Giardia-faren er over. Dette gjelder også dem som bor i sentrum.

13 prosent vil ikke drikke springvannet igjen når Bergen kommune informerer om at vannet er trygt.

Samtidig har over halvparten tiltro til at Bergen kommune greier å forsyne innbyggerne med rent vann i fremtiden.

- Bedre enn ventet

Målingen avslører også at folk i Åsane og Arna generelt er mer skeptiske til vannforsyningen enn folk i de andre bydelene.

Trolig har skepsisen tilknytning til forurensingen av Jordalsvatnet tidligere i høst.

Fagdirektør for vannforsyningen i Bergen kommune, Ivar Kaland, er lettet over svarene i meningsmålingen. Han hadde ventet en større misnøye.

— Vi har gjort regelmessige brukerundersøkelser de siste årene. De har vist at bergenserne har vært svært fornøyd med drikkevannet, sier han.

Misfornøyd med info

I meningsmålingen svarer to av tre at de er fornøyde med informasjonen de har fått fra kommunen. Men sentrum skiller seg klart negativt ut. Der er fire av ti enten svært misfornøyde eller ganske misfornøyde med informasjonen.

Informasjonsmedarbeider i Forbrukerrådet i Hordaland og Sogn og Fjordane, Martin Halsos, mener det er helt forståelig at mange av dem som bor i sentrum synes de har fått mangelfull informasjon.

Han sier pressemeldinger og informasjon på kommunenes hjemmeside ikke har vært nok for å sikre at alle har fått informasjonen.

- Burde laget løpesedler

— Vannabonnentene som har fått forurenset vann burde ha vært informert enten ved oppslag rundt i gatene, eller for eksempel gjennom løpesedler direkte til de berørte husstandene, mener Martin Halsos.

— Informasjonen burde også inneholde opplysninger om hvilke økonomiske rettigheter de har, og hva de skal gjøre om de blir syke.

Martin Halsos er ikke overrasket over tilliten bergenserne har til drikkevannet.

— Folk tenker nok at denne episoden er en engangshendelse og regner det for å være et hendelig uhell, tror Halsos.