Klaus Justen

Laura Bush smilte bredt og viste at hun nøt det da president Jacques Chirac forrige helg mottok henne i Elyseepalasset med et galant kyss på hånden.

Enkelte amerikanske kommentatorer benyttet anledningen til å snakke om utidige franske skikker. Andre dro den mer nærliggende og mer korrekte konklusjonen at avstanden mellom amerikanere og franskmenn ikke er så stor som de siste kontroverser gir inntrykk av.

Etter sensommerens mindre rundreise i det franske kan en amerikanisert skandinav konstatere at det mellom Frankrike og USA er flere likheter enn mellom mange andre europeiske land og vårt midlertidige hjemland.

For eksempel synes ingen fransk provinsby i våre dager å kunne eksistere uten et supermarked ved minst en av innfartsveiene.

Så er det i samme områder motellene. De heter Ibis og Mercure i stedet for Days Inn og Ramada, men forskjellen er ikke stor.

Frankrike minner mer og mer om USA, der et større veikryss er unnskyldning nok for bensinstasjon, motell og McDonnald's.

Det samme kan ikke sies om Tyskland. Slett ikke. Her foretas de fleste innkjøp fortsatt i sentrum, og innkvartering er (Gudskjelov) mulig på et sjarmerende «gasthoff».

På enkelte områder blir forbindelsen overveldende. Ved innkjøringen til Paris er det ikke bare henvisning til Disney World, men også til David Crocket Ranch. Mer amerikansk kan det ikke bli.

I Paris avslørte en rask og aldeles uvitenskapelig opptelling at minst seks av ni filmer på de store kinoene kom fra Hollywood eller hadde annen amerikansk opprinnelse.

Hotellene har også for lengst erkjent at det er godt for forretningen å gi opp tidligere tiders arroganse, da feilfritt fransk var en forutsetning for korrekt servering og høflig betjening.

Stilen er ennå usikker og feil uunngåelig, men som regel kan de tas med et smil. Som på Mercure hotell i Versailles, der man på en liten seddel ville takke gjestene for å gjøre oppmerksom på eventuelle mangler.

At det ble sagt «Thank You for uniform us» kunne kanskje være et lite spark til de engelsktalende, men vi velger å henvise feilen til trykkleif. Alt sammen selvfølgelig bagateller i forhold til seriøse politiske motsetninger om militæraksjonen i Irak, FNs rolle og den atlantiske alliansens fremtid, men bedre enn ingenting.

En amerikaner ville føle seg hjemme hvis han på motorveien ved Reims stoppet på bensinstasjonen for å gjøre hva man gjør etter noen hundre kilometer i bilen.

Skulle det trengs litt forpleining og en korrigering av sukkerbalansen, ordnes det effektivt med den kvadratiske brune kaken på glasshyllen. Prisen lyder på 2,50 euro for — ja jeg trodde ikke mine egne øyne - en «Brownie». Mer amerikansk kan det ikke bli.

Den var god nok Brownien. Smakte akkurat som den skulle - laget av en franskmann - etter beste amerikanske oppskrift.