Denne uken dukket offiserspiren fra US "Missouri" opp igjen i Bergen. For første gang på 49 år. Nå 70 år gammel. Og sammen med fru Betty (69) denne gang. Som cruisepassasjer om bord på Holland American Lines "Amsterdam". En nettopp sjøsatt gigant på 60.000 tonn.

Med seg til Bergen har Joe en konvolutt med gamle bilder. Bildene som ble tatt i Bergen sentrum junidagen i 1952.

Han stikker innom BTs byredaksjon og lurer på om vi er interessert i å se bildene?

Om vi er, Joe!

Bergenssommeren 1952 tømmes ut av konvolutten:

Her er klassisk utsikt fra Fløyen, Musikkpaviljongen med Ulriken uten tv-mast, sentrum med Vågen fanget fra Skansen, Johanneskirken sett fra Klosteret, en fiskeskøyte som stevner ut Byfjorden, biblioteket med reklame for a/s Bergens Skofabrik på taket, Smålungeren uten fontene, men med benker og gakker — og Joe selv sammen offiserskollegene Dick og Fred, foreviget foran et Martens-utsalg et sted i sentrum. Kanskje på Bryggen?

— Jeg tror vi var i Bergen i tre dager. Vi hadde intet annet ærend her enn å lage litt goodwill for oss selv, forteller Joe i dag.

Han var en slags offiserlærling om bord i krigsskipet som hadde vært i tøffe trefninger med japanerne på tampen av den annen verdenskrig, og som senere deltok i Korea-krigen. Og enda senere i Vietnamkrigen.

Selv kom Joe om bord først i 1952, og fikk med seg en ni uker lang tur, først til Norge, så videre til England og Cuba.

— "Missouri" ble tatt ut av tjeneste i 1995, og ligger nå på Hawaii, forteller 70-åringen.

I fem år forble han i navyen, før han gikk inn i det sivile liv som computer-programmerer.

Joe Williams bergensbesøk nummer to varte i nøyaktig ni timer. Han og fru Betty rakk en sightseeing-svipp med buss i Bergen sentrum, før avgang med kurs for Nordkapp klokken 17.

— Men vi valgte oss dette cruiset nettopp fordi det gikk innom Bergen, forteller Joe.

Det er ekteparets 50 år lange ekteskap som feires på denne måten.

— Har han et minne fra Bergen anno 1952?

— I en butikk traff jeg på en ekspeditør som ikke kunne engelsk. Ikke særlig mange kunne det i Bergen den gang. Og selv kunne jeg jo ikke norsk. Men både jeg og ekspeditøren kunne litt russisk. Derfor slo vi over på det språket - og jeg fikk kjøpt mine suvenirer, forteller Joe.

På engelsk.