Det hele var billig. Eiendommene er verdt langt mer enn de 130 millioner Carl Fredik Seim og ekteparet Uppstrøm betalte for Mjellem & Karlsen-gruppen. Ifølge Helge Stokke solgte han bevisst billig, mot at kjøperne påtok seg det store arbeidsgiveransvaret og lovte å bidra med sårt tiltrengt kapital.

Jo da, mer penger lovet Seim. Men bare hvis det kunne drives lønnsomt. Og for et selskap som balanserer på kanten av stupet er avstanden mellom overskudd og underskudd ikke spesielt stort.

I Mjellem & Karlsens tilfelle er et budsjettert overskudd på 11, 2 millioner for inneværende år snudd i løpet av august til et underskudd på mellom 4 og 5 millioner kroner.

Kommer godt ut uansett

Konsekvensene for denne justeringen av budsjettene er katastrofale for de 411 som mister jobben ved verftet. For Seim og Uppstrøms lommebøker har disse justeringene derimot neppe noen negativ verdi på lang sikt. Snarere tvert imot.

Dette fordi prisen på eiendommene vil ha en langt høyere verdi om man kan bruke dem til noe annet enn å drive verft.

Det har selvfølgelig Seim og Uppstrøm-ekteparet vært fullt klar over hele tiden. For dem har det økonomisk slett ikke betydd noe at reparasjonsmarkedet er blitt noe svakere siden kjøpsavtalen ble inngått i mars, og at de økonomiske prognosene måtte justeres noe. For dem har handelen hatt minimal risiko. Uansett om verftet går bra (og gir fortjeneste) eller om det forsvinner (og frigjør tomten) vil de nye eierne komme godt ut.

Det eneste ulempen er å måtte ta ubehaget med å avvikle så mange arbeidsplasser. Men det ubehaget kan betale seg godt og vil fort kunne bli glemt i et samfunn med mangel på arbeidskraft. Tidsånden er også på ny-jappenes parti. Det har den virkelige Røkke fått erfart.

«Røde» assistenter

Noe av det mer forunderlige med denne historien er hele det politiske Ap-galleriet Seim har fått med seg på sitt raid. Ex-statsråd Grete Knudsen og Bengt Martin Olsen, som betalte rådgivere, og «Røde Robert» Hermansen og Kjell Opseth som styreformenn i henholdsvis verftsselskapet og Svein Hatvik AS.

Spørsmålet er om disse menneskene er blitt holdt for narr, eller om de har vært klar over kjøpernes strenge krav for å oppfylle sine løfter om å satse på verftet.

Det er ikke så lett å tro på Seims fortelling om at vurderingen av verftets fremtidsutsikter er grunnleggende annerledes nå enn for fem måneder siden.

Utsiktene for norsk verftsindustri er nok svekket på kort sikt som følge av sterk krone og internasjonale børsrystelser. Men de langsiktige perspektivene for norsk verftsindustri er ikke særlig endret siden mars. Kanskje er Seim og Uppstrøm ærlige når de antyder at de selv ikke har kunnet vurdere dette, at de har basert seg på verftets og fagfolkenes prognoser.

I så fall understreker det hvor sikre de har vært i at de underliggende eiendomsverdiene ville være mer enn nok å sikre en god forretning, i fall verftsdrømmen skulle briste.

Men de fire «røde» assistentene er ikke de første som går denne løypen. Ap-politikere før dem som har latt seg fascinere forretningsmenn som er blitt steinrike på å kjøpe, splitte opp, selge unna det man ikke vil ha.

Å kapitalisere verdier, kaller den virkelig Røkke det. Det skaper mye støy og ubehageligheter for mange, men er lønnsomt for de få.

LØNNSOM HANDEL: Carl Fredrik Seim må ta ubehaget med å avvikle mange arbeidsplasser Men det ubehaget kan betale seg godt.
Arkivfoto: Rune Nielsen