Grå i håret, i blå genser og brun fløyelsbukse sitter en av Hitlers soldater ved kateteret foran 10.-klassinger på Marikollen skole. I maidagene 1945 lå han i skyttergrav ved Berlin og pepret kuler i magen på russere som stormet mot ham.

— Det var som i en Schwartzenegger-film, bortsett fra at dette var brutal virkelighet, minnes han. Som 17-åring måtte han skjære strupen over på en russisk soldat, for å redde sitt eget liv.

Elevene sitter dønn tause langs pultrekkene. For pensjonisten foran dem er ikke Schwartzenegger, han er et helt alminnelig menneske, ikke ungdommen som stolte blindt på alt Hitler sa.

— Han lærte oss å hate, særlig jødene. Norge måtte vi okkupere før engelskmennene rakk å gjøre det, fikk vi vite. I dag er jeg skamfull. Det er skrekkelig at vi kunne gjøre som vi gjorde.

Invitert til Bergen

De siste fem årene har kretssekretær Jan Frode Sandvik i KFUK/KFUM invitert Fritz Pawelzik til Bergen, for at han skal fortelle skoleelever om sitt liv som Hitlerjugend og soldat under verdenskrigen.

— Jeg forstår norsk, men jeg foretrekker å snakke engelsk til dere, sier Fritz da han setter seg ved kateteret.

I årene etter krigen har han bodd 20 år i Ghana, som misjonær. Nå reiser han rundt på skoler i Tyskland og i Europa og forteller sin dramatiske historie.

— Jeg vil elske, ikke hate. I russisk fangenskap etter krigen skjønte jeg hva Tyskland hadde gjort og at jeg måtte be både min familie og hele verden om tilgivelse, forteller han elevene.

Ville marsjere

Men først har han fortalt dem om hvordan han som barn ble Hitlerjugend som hver onsdag marsjerte i skolegården, hjemme i Ruhr-området.

— Mine foreldre sa nei, men jeg sluttet meg til dem likevel, forteller han. Og da Polen ble tatt på 18 dager og Frankrike på seks uker, var han ikke i tvil om at han var på vinnerlaget.

— Jeg lærte å skyte som tiåring, som sekstenåring fløy jeg Messerschmidt, forteller han.

I februar 1945 meldte han seg 17 år gammel som frivillig til å forsvare Berlin mot de allierte som presset på.

— Russerne hadde nettopp krysset Oder, jeg lå i skyttergrav og ventet på dem. Da de kom mot oss var jeg paralysert, ropte på mamma og klarte ikke å skyte. Da løytnanten min så det, truet han med å skyte meg. Så jeg lukket øynene og skjøt. Jeg så kulene mine drepe, og hørte skrikene fra de jeg såret. Etterpå var jeg bare stolt.

Kan velge det gode

— I dag er det det verste å tenke på, at jeg kunne være stolt over det jeg gjorde, sier han til elevene, som har lyttet andektig i en hel skoletime.

— Uvirkelig, som å se en film, sa Nathalie Jensen (16) etterpå. Klassekameratene nikket.

Lenge etter at krigen var slutt fortalte Fritz sine egne barn at han hadde skåret strupen over på en russer.

— De spurte meg selvfølgelig hvordan jeg kunne gjøre det?

Det spørsmålet stiller Fritz Pawelzik seg fremdeles. Men i dag er hans budskap til ungdom at de kan velge det gode fremfor det vonde og kjærligheten fremfor hatet.

— Make love, not war, sier pensjonisten ved kateteret.

Selv opplevde han i Berlin i mai 1945 å stå med en russisk geværpipe mot brystet.

— Jeg ventet bare på skuddet. Men soldaten ombestemte seg og sa «Hitler kaputt» og ba meg gå hjem til mamma.

«Make love, not war»

Den beste gave er å tilgi, avrunder Fritz og spør om elevene liker The Beatles. Favorittlåten hans er «All You Need Is Love».

Til slutt forteller han om en opplevelse på Rå ungdomskole forleden.

Etter timen kom en gutt i klassen frem til ham.

— Jeg er jøde og jeg tilgir deg, sa gutten.

<b>REKRUTT:</b> Hitlerjugend rekrutterte soldater til Hitlers krigføring.
ILLUSTRASJONSFOTO