I over 40 år har Elvira Bjordal spredd glede blant byens gamle og syke, som medlem i sanggruppen Kanuttene. Hun var med å etablere Torgdagen og har ivret for sang, lyrikk og drama for eldre. Selv nå, snart 99 år gammel, bidrar Bjordal, ved at penger fra salget av boken hennes om Kanuttene brukes på eldre og syke.

Nå er den gamle gledessprederen mektig sint.

— Møtet mitt med Bergen kommunes eldreomsorg har vært sjokkerende, sier Bjordal og vifter med den blå notisboken sin.

Har notert navn

Den lille blå er en dagbok over hendelsene de siste ukene. På en gul notislapp står navnet på samtlige fra kommunen som har vært innom Bjordal. 15 stykker på 14 dager.

— Hver dag får jeg tre nye hjelpere inn døren. Alle må bli fortalt hvor ting står og hvordan det skal gjøres. Jeg forstår at ingen kan være her morgen, middag og kveld hele uken, men hadde det ikke vært mulig å la tre-fire stykker bytte på? spør hun.

Til alle tider

Noen dager har morgenhjelpen kommet klokken 11 for å få henne ut av sengen og lage frokost. Da har hun ligger uten tilsyn siden klokken 18 kvelden før. Andre dager kommer kveldsvisitten så seint som 22.

— Jeg betaler jo denne hjemmehjelpen. Da bør jeg i det minste kunne forlange at de kommer til faste tider, sier hun.

Maten hun fikk levert på døren, er uspiselig, synes Bjordal. En niese har derfor kokt opp store mengder middag og frosset ned i porsjonspakker.

Hjelp fra datter

KONGENS SØLV: På Torgdagen i 2008 ble Kanuttene tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Fra venstre: Frida Haukeland, Elisabeth Michelsen, Ågoth Lilleheil og Elvira Bjordal. Opprinnelig var det ni kanutter, men noen var falt fra da hederen kom.
PAUL SIGVE AMUNDSEN (ARKIV)

Datteren Åse Kristin Knutsson har de siste ti årene pendlet mellom Bergen og Sverige, der hun bor, for å bistå sin gamle mor. Derfor har Bjordal til nå klart seg uten hjelp. Da Bjordals hjerte sviktet i januar, var Knutsson på andre siden av jordkloden. Sykehuset søkte om sykehjemsplass, men fikk ikke innvilget mer enn 14 dager. Så ble Bjordal sendt hjem til tom leilighet.— Heldigvis hadde min nevø reist inn til byen for å ta imot meg. Bra var det, for hjemmehjelpen ventet ikke på meg, slik jeg var lovet. De kom først da nevøen ringte og purret og da bare for å hente papirene fra sykehuset. Jeg fikk beskjed om å legge meg til å sove i klærne jeg hadde brukt på sykehuset, for hjelperen hadde ikke tid til å skifte på meg, forteller hun.

- Samfunnet skal vite

— Hvordan vil du karakterisere eldreomsorgen du har mottatt?

— Jeg har ikke ord for hvordan de behandler oss gamle, som har stelt i stand dette samfunnet. De fleste som trenger hjelp har ikke ork til å protestere, men det har jeg. Og samfunnet skal vite hvor ille det er, sier hun bestemt.

Datteren er nå på plass i Sandviken og har overtatt det praktiske stellet av moren. Knutsson opplever at hennes bistand står i veien for en sykehjemsplass.

— Siden hun har klart seg uten hjelp til nå, var det ikke aktuelt med plass på noe hjem, ble vi fortalt.

Mange vikarer

Hilde Heggelien, leder for Etat for hjemmebaserte tjenester, svarer i en e-post på kritikken fra Bjordal.

— Vi ønsker at brukerne våre skal ha så få ulike hjelpere hjem til seg som mulig, skriver hun og legger til:

«Dersom man mottar hjelp flere ganger i døgnet er det derimot uunngåelig at det blir flere ulike hjelpere på grunn av turnuser, ferieavvikling, sykdom, helg og lignende. Den siste tiden har det vært økt vikarbruk på grunn av mye sykdom blant hjemmesykepleierne. Dette er ikke en ønsket situasjon verken for tjenestene eller brukerne.»

Heggelien skriver videre at kommunens folk tilstreber å komme til avtalt tid.

«Som regel innfris avtalene, men dersom noe skulle endre seg skal det gis beskjed. Vi arbeider kontinuerlig for å bedre tjenestene våre og setter pris på tilbakemeldinger fra brukerne.«