Helsetilsynet har gitt legen en advarsel. «Din diagnostikk og behandling av pasienten er mangelfull og uforsvarlig», ­skriver tilsynet i sitt vedtak.

Døtrene til Elin Ordemann føler at reaksjonen mot legen er for mild.

- En advarsel får ikke noe å si for en fastlege. Han kan fortsette som han har gjort og ingen trenger å vite det. I andre deler av samfunnet må man stå til rette når man gjør noe dumt, sier Nina O. Solås, som mener helsemyndighetene burde tatt en full gjennomgang av legens praksis.

- En tøff sliter

Mammaen til Janne Ordemann og Nina O. Solås var en tøff sliter, slik de beskriver henne. Hun elsket jobben sin som renholder, hadde samboer og et godt liv, forteller døtrene.

- Hun var sterk og sta. En som skulle klare seg selv og ikke være til bry. Mamma tilhørte de som stolte på øvrighetspersoner, sier Solås og fortsetter:

- Hun hadde knapt vært til lege før, da hun følte seg dårlig på nyåret 2012 og dro på legevakten. Der fikk hun penicillin­kur og ble sykmeldt. Januar og februar gikk, men den vonde hosten slapp ikke tak, og hun begynte å hovne opp i ansiktet og beina. Til slutt klarte hun knapt å gå fra parkeringsplassen til huset.

DØTRENE: Nina O. Solås og Janne Ordemann så moren bli en skygge av seg selv og ba henne gå til legen på nytt. - Hadde sykdommen vært oppdaget, kunne hun rukket å innstille seg på det som skulle skje, Solås.

I mars gikk hun til fastlegen sin. Legen tok en blodprøve for å sjekke om det var infeksjon i kroppen. Blodprøven (CRP-en) ga verdi under fem, som er normalt. Lungebetennelse vil vanligvis gi verdier over 60. ­Ordemann fikk antibiotika, hostesaft og ble sykmeldt igjen. Hun burde vært henvist til lunge­røntgen, noe som ville avslørt kreften, fastslår Helsetilsynet.

- Ser døende ut

Solås er bosatt i Kristiansand, mens søsteren Janne Ordemann bor i Bergen. Solås er sykepleier, Ordemann hjelpepleier. Morens helse var stadig tema i telefonsamtalene Solås hadde med søster og mor.

- I april ringte min søster og sa at dette er skummelt, mamma ser døende ut. Jeg fryktet kreft, i beste fall kols, ut ifra symptomene hun hadde. Flere ganger ba jeg min mor om å få mer hjelp, men hun stolte på at antibiotikakuren skulle gi effekt, sier Solås.

Døtrene så moren bli en skygge av seg selv.

Janne Ordemann traff moren på butikken i påsken.

- Hun som alltid var nøye med å sminke og pynte seg, var ustelt, pustet dårlig og klarte nesten ikke gå. Men hun nektet meg å bære varene til bilen, hun ville klare seg selv, forteller hun.

- Stolte på legen

Så fikk Elin Ordemann ringing i ørene og oppsøkte fastlegen sin igjen. Han sykmeldte videre og ga henne samtidig antidepressiva. I journalen fra besøket 10. april skrev han at hun somatiserte. I dagligtale betyr det at de kroppslige symptomene hadde psykisk årsak.

- Hun stolte hundre prosent på legen og ventet tålmodig på at antidepressivene skulle virke. Legen hadde sagt hun skulle gi dem tre uker. Hun ville ikke høre på meg som tryglet henne om å få mer hjelp. Smertene og plagene var intense, forteller Solås.

Døtrene mener bestemt at Elin Ordemann var tre ganger til fastlegen den våren. I journalen er det innført to besøk. Helse­tilsynet skriver i vedtaket at legen har brutt journal­forskriften, fordi Ordemanns journal er stikkordpreget og for knapp til å gi relevante og nødvendige opplysninger.

Døde på sykehuset

Mot slutten av april lå hun fem dager til sengs nesten ute å ta til seg mat og drikke.

Da tok Janne Ordemann ­affære og fikk henne innlagt.

- Jeg husker hun trodde ambulansen skulle kjøre henne til Sandviken sykehus, for legen hadde jo sagt det var psykisk.

På sykehuset ble det konstatert blodforgiftning. Tarmen hadde sprukket. Hun ble operert om natten, reoperert og så lagt i respirator. 6. mai døde Elin Ordemann.

I obduksjonsrapporten, som var klar i november 2012, sto det at hun hadde lungekreft med spredning til lymfekjertler og ryggen.

Da klaget Nina O. Solås til fylkeslegen, som vurderte saken som så alvorlig at den ble sendt videre til Statens helsetilsyn. Like før jul i 2013 kom vedtaket om advarsel, som BT har omtalt tidligere.

- Din mor hadde lungekreft, og utfallet for henne ville antagelig blitt det samme, selv om kreften var blitt oppdaget?

- Hun ville antagelig ikke blitt reddet uansett. Men hadde sykdommen vært oppdaget, kunne hun rukket å innstille seg på det som skulle skje, i stedet for å bli fortalt at hun var psykisk syk. Kanskje kunne hun fått leve noen måneder lenger. Hun ville fått smertelindring og hadde sluppet den brutale slutten, sier Solås

Vil ikke kommentere

BT har spurt fastlegen som fikk advarselen om hvordan han opplever reaksjonen.

Fastlegen ønsker ikke å si noe om det, heller ikke om saken. Overfor tilsynsmyndighetene har han ikke uttalt seg på annen måte enn ved å oversende journalen.

Dette er hans første advarsel, og han har praktisert i mange år.

- Myndighetene har reagert ut ifra lovverket, som skal følges. Jeg har mange detaljer om saken, som jeg kunne tilføyd, men det velger jeg ikke å gjøre, sier han.

<strong>STERK:</strong> - Mamma var sterk og sta, en som ikke ville være til bry, forteller Nina O. Solås. FOTO: PRIVAT